Bokelskere.no

Fornøyelig.

John Grisham, er ikke han en slags litteraturens Coca-Cola? Storselgende år etter år, uten å vekke enorm begeistring? Sånn tenkte jeg før jeg leste min første Grisham-bok for et par uker siden, Megleren. Det var en pinsam opplevelse, hvor Grishams store hjerte for Italia var tynt kamuflert i en svak thriller.

Playing for pizza (En amerikaner i Italia) er mer av det samme. Denne gang pakkes Italia-triviaen inn i historien om en amerikansk fotballspiller (han spiller amerikansk fotball) som flykter til italiensk liga etter en elendig karriere i USA.

Denne gangen foregår handlingen i Parma. Grisham legger researchen i munnen på folkene som fotballspilleren Rick møter. Til tider virker det som han snakker med vandrende wikipedier. Boka virker å være skrevet for folk som aldri har vært i Italia, og oppfyller alle klisjeene om italienere: De kjører Fiat, snakker mye, spiser lenge, er småkorrupte og elsker opera.

Ingen av personene er det minste interessante, boken er fri for spenning og Grisham skriver Danmark-flat prosa. To stjerner fordi jeg i det minste ble sulten av å lese om all maten.

Hovedpersonen i boka er Rick Dockery. Han er profesjonell fotballspiller i USA. Han har spilt i ulike amerikanske klubber med vekslende hell. Men til slutt kommer dagen da han tabber seg slikkelig ut og får gjennomgå i pressen. Heretter vil ingen amerikanske klubber ha ham mer. Men så finner agenten hans plass til ham i en klubb i Italia, hos ”Panterne” i Parma. Det finnes nemlig steder i Italia der det spilles amerikansk fotball. I Parma blir han godt tatt imot av Sam Russo, lagets trener som selvfølgelig er amerikansk med italiensk kone. Rick får en sentral rolle på laget. Det første nye Rick blir presentert for, er den itaølienske maten, bl.aq. parmigiano og prosciutto, som han synes smaker himmelsk. Et virkelig problem for Rick blir å vende seg til biltrafikken og da særlig parkeringsproblemene. Han har fått disponere en bil, en virkelig liten bil uten automatisk gir slik han er vant til fra hjemlandet. Å finne parkeringsplass til bilen er litt av en utfordring. Som regel er det så trangt at han ikke kan unngå å dulte borti bilen foran eller bak. De nye vennene hans tar ham med i operaen- sted som Rick aldri har satt sine bein i før. De er Otello som spilles denne kvelden. Merkelig nok blir Rick, etter å ha fått forklart innholdet, revet med av det som foregår på scenen. Det som gjør aller mest inntrykk på ham, er den kvinnelige hovedrolleinnehaveren, Gabriella ballini. I hans ører lyder sangen hennes fortreffelig, men mange blant publikum er slett ikke enige. I stedet for applaus blir hun flere ganger møtt med buing. Rick er svært fortørnet på hennes vegne. Litt senere blir han tilfeldigvis også kjent med selve damen. De går ut sammen og trives i hverandres selskap. Men så er engasjementet hennes slutt, og hun skal vende tilbake til hjembyen, Firenze. Rick drar en helg for å besøke henne, men når det kommer til stykke, vil hun ikke møte ham som avtalt. Derimot blir han under samme besøk kjent med noen amerikanske collegejenter. En av dem er Livvy, en svært så bestemt jente som er i sterk opposisjon til de rike foreldrene sine hjemme i USA. Kampene som ”Panterne” spiller har ikke alltid det beste utfallet. En amerikansk journalist, som er i Italia, skriver reportasjer i ironiske vendinger. Dette får sinnet til å vokse i Rick. Det ender med at han tar fly tilbake til USA, tropper opp hos journalisten og gir ham en skikkelig bank. Slutten på sesongen nærmer seg. De store favorittene er Bergamo Lions. Denne klubben har mange år på rad vunnet det store trofeet, Super Bowl. Nå brenner Panterne av lyst til å ta det fra dem. De forbereder seg godt, og takket være stor innsats fra Rick, klarer de å vinne kampen. Skolen er slutt for Livvy. Hun har ikke lyst til å vende hjem, men slår seg ned i leiligheten hos Rick. Sammen reiser de på turer rundt om i distriktet. Rick blir med så sant det ikke blir mer enn to katedraler eller palasser per dag å besøke.