Viser 1 til 5 av 5 omtaler

Periodevis veldig bra, opp mot Blomstenes hemmelige liv bare med fugler. Andre perioder blir den for platt og klisje, for enkel. Det til tross for at historien er bra og man blir glad i alle personene i boka.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

En gripende historie som er så fjern fra vårt liv.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Etter en pangstart på sin forfatterkarriere kan det fort bli vanskelig å følge opp suksessen etter en debutroman som Blomstenes hemmelige språk. Diffenbaugh gjør et iherdig forsøk, for hun kan nemlig skrive. Dessverre manglet denne boken den samme dybden som hennes forrige bok. Selv om dybden mangler, er historien interessant og gripende. Jeg klarte ikke å legge fra meg boka og leste hele på relativt kort tid. For full anmeldelse, se edgeofaword: Vi ba aldri om vinger

Godt sagt! (1) Varsle Svar
Denne teksten røper noe fra handlingen i en bok. Klikk for å vise teksten.
Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg likte godt den første boken: Blomstenes hemmelige språk – der fosterhjemsbarn var et sentralt tema. Derfor var jeg glad da jeg fikk muligheten til å lese et forhåndseksemplar av Vi ba aldri om vinger.

Den nye boken Vi ba aldri om vinger handler om familien Espinosa. De er fra Mexico og bor i USA i en liten leilighet rett ved en flyplass. Når historien begynner består familien av bestemor, bestefar, Letty som er en ung mor med sønnen Alex 15, og datter Luna 6.

Familien flyttet til USA for at Letty skulle få en god utdannelse, men så ble hun gravid som 18-åring. Hun ville ikke ødelegge fremtidsdrømmene til kjæresten sin, så hun sa aldri noe om graviditeten når han reiste av sted for å studere. Etter dette jobber hun på forskjellige barer og kafeer for å forsørge hele familien. Det blir besteforeldrene som tar seg av Alex. Og etter hvert Luna.

Bestefar reiser til en begravelse i Mexico og kommer ikke tilbake som lovet. Bestemor og Letty reiser for å hente han, men besøket ender med at bestemor og bestefar vil bli boende i Mexico.
Her begynner egentlig historien for Letty. Nå må hun lære seg å ta vare på barna selv. Hun kan ikke lengre sjonglere tre jobber og nattskift. I tillegg til å ta del i Letty sin utvikling i foreldrerollen, blir vi godt kjent med Alex og venninnen hans. Venninnen og hennes mor er papirløse innvandrere fra Mexico, og dette blir etter hvert et tema i boken.

Jeg slukte boken! Jeg ble engasjert på samme måte som jeg ble av Jojo Moyes «den ene pluss en». Det dukker opp mange forskjellige tema og dilemmaer for familien Espinosa. Blant annet papirløse, skole, utdanning, språk, aleneforeldre, familieforhold, kjærlighet. Det er umulig å ikke føle med Letty i hennes kamp for å få hverdagen til å fungere, og for sønnen som både får sin første kjæreste og skal bytte skole…

Anbefales på det varmeste!

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Sist sett

Tine VictoriaInger-LiseSolingar hMonica CarlsenSiv ÅrdalLibris50PiippokattaNorahTone SundlandTanteMamieEivind  VaksvikRisRosOgKlagingIngeborg GKirsten LundLailaStig TNils HHegePär J ThorssonKaramasov11Readninggirl30Cathrine PedersenHanne Kvernmo RyeFredriksiljehusmorCecilie EllefsenTove Obrestad WøienAlice NordliReidun SvensliHilde AasnurreBente NogvaEileen BørresenStein KippersundTone HSigrid Blytt TøsdalNinaGro-Anita RoenJohn Larsen