Bokelskere.no

Debutantbloggens omtale: Egalias sønner

Hvordan blir vi oss selv egentlig, og hva kan vi gjøre med ballasten vi alle bærer med oss i en sekk på ryggen? Er det så enkelt at fortida farger framtida, eller går det an å slutte fred med indre demoner? Mange slike spørsmål melder seg etter å ha lest historien om Sebastian, som blir familiens svarte får, - en misforstått, uelsket og irriterende flekk på et slektstre som kan skilte med fine fasader og hemmelige historier.
Forfatter Kjell Erik Ullmann Øie skriver rått og realistisk om Sebastians eskapader som prostituert, til tider nesten litt ubehagelig. Dette kunne etter min mening vært tonet ned, og heller med fordel løftet fram de flotte passasjene med beskrivelser av menneskers indre liv mer. Forfatteren viser i disse avsnittene treffende beskrivelser av den menneskelige psyke, med troverdige handlinger og dialoger. Uten å røpe for mye av handlingen er det en fryd å lese om Sebastians mormor på sykehjemmet, og hvordan de to knytter bånd og samtidig vikler ut hele familiens historie i løpet av noen nattetimer. Rystende og forfriskende på samme tid.
Man kan også humre godt over byborgernes fordomsfulle beskrivelse av folkene som lever i bygda på Byneset. Det vil alltid være sånn at byfolk karakteriserer bygda som en samling raringer, og omvendt.
Helhetlig sett er dette en flott debut. Historien som utspiller seg kan fremkalle ettertenksom tankevirksomhet og gjenkjennelse for de fleste som er ærlige nok i å granske sitt eget slektstre med realisme istedenfor romantisk hyllest av fine fasader. En firer får du av meg, Kjell Erik Ullmann Øie, dette lover bra for senere utgivelser.