Boken handler om Sigrid - og gjennom tankene og refleksjonene hennes blir vi kjent med henne, arbeidsplassen hennes og forholdet til ektemannen. Side for side kommer vi tettere på. Det ligger noe under, men hva det er må vi vente litt med å forstå. Sigrid er usikker på seg selv og har et stort behov for bekreftelse fra de rundt henne. Det blir etterhvert tydelig at Sigrid strever, og boken gir en troverdig beskrivelse av følelsene hennes - sett innenfra. Hvordan Sigrid fremstår for de rundt henne er det opp til leseren å tenke seg frem til. Det gode og lettleste språket driver meg fremover i boka.
Jeg liker ordene som Dahle velger å bruke. Det er svært kreativt, med sprø og originale bilder og metaforer. Tankerekkene er spennende og til tider veldig inspirerende. Det er som dikt i romanform. Hvis jeg igjen kan sammenligne Huset i snøen og Pelsjegerliv så gjelder dette også disse. Forskjellen er at Huset i snøen har en handling som jeg kan følge og forstå. Det er en sammenheng der, og jeg trenger ikke undre meg så mye at det kreative språket og bildene blir forvirrende. Pelsjegerliv ble for svevende og mystisk. De gode formuleringene forsvant i undringen over hva det hele egentlig handlet om.
Både Huset i Snøen og Blomsterhandlersken er skrevet med Dahles særegne naive språk og lekne fortellerstil. Det fungerer, og redder boka fra en treer, men jeg synes historien i Blomsterhandlersken er for langtekkelig og repeterende til å bli en bok jeg vil lese igjen.
Hele min omtale av boken med favorittsitater finnes i bloggen min;
http://oreganosbokblogg.blogspot.no/2014/08/blomsterhandlersken-av-gro-dahle.html
En fantastisk roman, konsentrert og intens som en novelle hele veien. Morsom, vemodig og fin.