Bokelskere.no

En nydelig og fremfor alt ärlig bok om vennskap, hagestell og alvorlig sykdom.Forfatteren sparar ikke på å fortelle om sine litt pinlige tanker om seg selv og tanker i forhold til andre. Gjennkjennbart i hvert fall for meg! Det er en veldig langsom bok og i begynnelsen var jeg i ferdig med å gi den opp..men ende opp med å like den svärta godt!

Dette er en fin bok, kanskje spesielt for alle som er glad i å stelle i hagen. Noe var veldig amerikansk, noe allmenn-menneskelig. Handlingen utspiller seg i en mindre by i Virginia, USA.

Boka har egentlig to hovedpersoner: Carol Wall, som bor i en villa med en forsømt hage, har mann, voksne barn, hund og aldrende, pleietrengende foreldre og en stor bekymring for at brystkreften skal vende tilbake. Den andre personen er Giles Owita, svart innvandrer fra Kenya med kone og barn. Han bor selvsagt på de "fattiges side" av byen i et rekkehus med liten hage. Det viser seg at denne mannen har doktorgrad i hagekultur fra et amerikansk universitet og så får han ikke jobb som tilsvarer hans kunnskaper, men går isteden og steller folks hager, jobber på et hagesenter og i en matbutikk for å få endene til å møtes. Fru Wall blir ganske flau da hun oppdager dette. Der har hun gått og fortalt ham hva og hvordan ting skal gjøres Det er slik her hos oss også: mange innvandrere har god utdannelse, men får ikke jobb som svarer til utdannelse.

De to hovedpersonene blir likevel gode venner og snakker godt sammen. Fru Wall snakker, eller kanskje så sterkt som gnåler mye om sin sykdom og sine problemer. Owita lytter og gir råd. Det viser seg etter hvert at han har sitt å slite med, men det snakker han ikke mye om. Hvordan ulike mennesker takler sykdom og problemer er individuelt. Kanskje noen og enhver kan få noe å tenke på etter å ha lest denne boka!

EMN