Bokelskere.no

Etter min mening er Prost Gotvin og hans geometri blant de aller beste av Nygårdshaugs romaner. Jeg synes fortellingen favner om det meste jeg kan tenke meg å lese i en roman. Har både lest og lyttet til Gotvins høyst interessante reiser flere ganger. Boka taper seg noe i den siste fjerdedelen, den blir tammere. Men det kommer trolig mest av den subjektive opplevelsen av selve handlingsforløpet.
Det er særlig den fine relasjonen mellom Gotvin og veterinær-kompisen som gir boka meningsfullt liv, i veksling med beskrivelsen av det skjøre kjærlighetsforholdet til den spanske arkeologen. Nygårdshaug drar i blant navn og hendelser litt langt mot det usannsynlige, og jeg synes det er unødvendig. Dette er en roman som gir leseren en sterk kjærlighetshistorie eltet inn mellom religiøse og til dels metafysiske funderinger - storartet.

Ventet og håpet på en ny Gotvin-roman som kunne ligne denne i ånden, men den kommer visst ikke. Det kom riktig nok en slags oppfølger, men den faller fritt fremdeles, sammenlignet med Prost Gotvins reiser i geometri og livsanskuelser.

Dette er en frodig roman, med mye humor og vidløftige situasjoner og refleksjoner. For meg ble det vel mye i svingene, vanskelig å henge med, eller det ble ikke så lett å engasjere seg hele tiden. Det beste er kjærlighetshistoriene (selv om de også er temmelig vidløftige innimellom), og religionskritikken. Der er Nygårdshaug god, men så er det vel også noe han brenner for selv. Geometri og kvantefysiske utlegninger derimot, interesserer meg ikke noe særlig, og da faller jeg også av lasset. Der er lydbok veldig greit, for jeg kan konsenterere meg om det jeg synes er interessant og la resten passere forbi..

”Prost Gotvins geometri, Gert Nygårdshaug 13.12.12
Når den kunnskapsrike og religionskritiske ateisten Gert får seg en venn; en venn som er katolsk pater, har jobbet i Vatikanets bibliotek, og dermed har god kjennskap til Vatikanets lukkede broderskap og systemer; med agenter som passer på det meste her i verden, og når den samme Gert er over middels interessert i, og over middels kunnskapsrik på, gode viner, harrfiske, kjærlighet, danske borger, egyptiske pyramider, det gylne snitt og ikke minst viser en stor fasinasjon over den norske fysikeren Kristian Birkeland; ja da – da klarer han, med sin motivasjon til å gå både kristendommen, jødedommen og islam i sømmene, å skrive en god bok om livet til en prest, i presteperspektiv, hvor denne presten søker informasjon på helt andre steder enn prester flest, drikker mer og bedre vin enn prester flest.
Hva Nidarosdomen, Macody Lund, Santiago de Compastella, en vakker paleo-arkeolog, nordlyset og en gammel manns leting etter en påstått nedgravd Hillmann varebil 1934 modell, har med kvantefysikk, Heisenbergs usikkerhetsprinsipp og fin arkitektur å gjøre? Ja det finner dere ut hvis dere leser boka. Nå vil kanskje noen kristne sjeler mene at han omtaler de troende med litt liten respekt, men med tanke på hvor mye eder og galle kirkas menn, og hvor mye tynn kaffe kirkas kvinner, har koket sammen, og helt i folkets blod opp igjennom tidene; ja da er det lov å komme med et motangrep mot ”kirkas” evige sannheter. God bok med god humor, men likte faktisk boka som kom etterpå ”Fortellernes marked” bedre. God Jul.