Viser 1 til 10 av 17 omtaler
Dette er en av de beste bøkene jeg har lest. Utrolig gripende og spennende å lese om de unike, men likevel vanlige historiene som finnes i så mange familier i dette landet. Bokas tittel er glimrende, og henger sterkt sammen med innledningene til hver historie - for dette er Velferdsnorge - bygget med vår oljeressurs.
En fantastisk god bok. Den eneste feilen med den er at den burde vært mye lengre. Ville veldig gjerne visst hvordan det gikk videre med disse menneskene.
God skrevet! Det er lett å leve seg inn i, og få følelser - både positive og negative - for bokens hovedpersoner
Romanen Norsk Sokkel (2015) av Heidi Linde fikk meg til å tenke på boken jeg skrev om i innlegget:
Bølle på døra (A Visit From the Goon Squad) av Jennifer Egan
Da tenker jeg på komposisjonen. At det er flere hverdagshistorier med link til hverandre ved at en biperson, nesten ikke det engang, i en fortelling, blir hovedperson i neste fortelling. Den første historien omhandler livet til Ragnhild, i nåtid, med tilbakeblikk på livet før ektefellen valgte å legge seg inn på avrusingsklinikk. I neste historie er hovedpersonen svigersønnen Kristian. Jeg syntes det funket veldig bra, og synes Norsk sokkel var en god roman. 293 sider og boken har jeg kjøpt.
Likte denne boka godt, veldig gode hverdagshistorier, men det blir for springende og jeg savner avslutning. Flere av historiene kunne stått alene om de hadde vært skrevet fullt ut. Derfor en firer fra meg.
Greit tema, men mange av eksemplene føles litt slitte, som om det er noe jeg allerede har hørt fra nyhetene flere ganger. Siste novellen var gripende.
Noen ganger kan tittelen på ei bok være misvisende, kjedelig eller rett og slett så feilplassert at man kan lure på om forfatteren drev med loddtrekning da dette skulle prege skriveverket.
Andre ganger er dette navnet en genistrek man kan sitte lenge og tenke på i ettertid.
Bare så det er sagt med en gang; Heidi Linde er en smarting når det gjelder å sette titler på bøker, ihvertfall denne.
"Norsk sokkel" tenkte jeg, - hva i all verden mener hun med dette? Først var det oljeeventyret som rant meg i hu, - den monotone stemmen til nyhetsoppleserne på 70-tallet har nok indoktrinert meg ganske kraftig der, kan man si: "Et nytt funn på Ekkofiskfeltet gjør norsk sokkel til et av de mest lønnsomme i verden"
Men man kan også stå på en sokkel, i selvberuset stolthet og skue utover andre land, andre familier eller andre personer, som kanskje ikke har det så bra som en selv. Og sist men ikke minst: Norsk sokkel kan også stå for hele landet Norge.
En herlig tittel lover godt for videre lesing.
Og leste, det gjorde jeg, for dette er spennende!
Boka er bygd opp i ulike kapitler som tar for seg et knippe familiers streben på forskjellige kanter av landet, nesten som en novellesamling. Men skulle du sett, - her veves fortellingene inni hverandre, enhver person har noe til felles med de andre personene, og faktaopplysninger som er nevnt et sted, dukker sannelig opp og danner sammenheng og helhet en annen plass i boka.
Persongalleriet kunne vært klippet ut av en hvilken som helst norsk familie, og problematikken som Linde tar for seg på hvert geografisk sted har utspring i diverse stortingsmeldinger. Barnevern, rusproblematikk, eldreomsorg, - her nøstes det ut hvordan de som styrer landet ønsker at det skal være, i kontrast til hvordan ståa egentlig er i menneskemylderet som kaller seg Norge. Språket er enkelt, men med svært gode og troverdige dialoger, men en særdeles god psykologisk beskrivelse av de enkelte hovedpersonene.
Mitt eneste ankepunkt er at enkelte kapitler slutter litt brått. Dette er sikkert meningen, men på noen steder kunne du med fordel finslipt litt mer på avslutningene, Heidi Linde.
Boka ble uansett lest ut på to dager, - det var ikke mulig å legge den fra seg, og jeg tenker stadig på personene, - hvordan går det med dem?
Heidi Linde, går det an å be om en fortsettelse ? Er det mulig? Dette var så bra, jeg vil lese mer!
Terningen er allerede trillet, på en vakker høstdag med blå anslag på himmelen, stråler den om kapp med sola med fem smilehull på seg.
Så absolutt en god bok, men for meg ble den dessverre litt for forutsigbar og ordinær til at den får et høyere terningkast.
Det begynner ofte med titlene for Heidi Linde. Da hun kom på den interessante tittelen «Norsk sokkel», bestemte hun seg for å skrive en tilhørende roman; den fantes jo tross alt ikke fra før. Dermed ble det en bok om den norske velferdsstaten. Boka er delt opp i en rekke noveller. Hver novelle tar opp en ny side ved velferdssystemet og omhandler nye mennesker, men alle karakterene hører sammen på ulike vis. Novellene utgjør små, korte innblikk i karakterenes liv, som små snapshots. Alt i alt er dette en interessant bok. Om den er god eller dårlig kan diskuteres, den er definitivt annerledes. Dette er en bok som skaper reaksjoner og oppmuntrer til ettertanke. Et lite stykke Norge i bokform. For full anmeldelse, se edgeofaword: Norsk sokkel.
Jeg hadde veldig høye forhåpninger om denne boka, siden det har vært så mye skriverier om denne. Men jeg ble skuffa. Heidi Linde har klart og ta Norge på kornet, det skal hun ha! Men boka er bygd opp som små fortellinger om forskjellige liv og personer. Jeg tenker at jeg ønsker å lese mer om disse personene. Det ble igjen så mange løse tråder. Den ble på en måte litt for enkel. Jeg ble også litt forvirret av at det hoppet fremover og bakover i tid uten varsel. Så jeg måtte stoppe opp og tenke om hvor er vi i livene deres nå.
Så min oppsummering er vel at det er en grei bok å pløye igjennom. Men jeg sitter ikke igjen med så mye etter å ha lest boka.
Sist sett
