Boka er skrevet som 4n slags rammefortelling. Rammen rundt det hele er tre kvinnelige kinesiske forskere som lever 2000 år framme i tiden. De vil finne ut hvordan nordmennene en gang i fortiden og har fordypet seg i studiet av den norske Bohrefamilien. De forteller om seks slektsledd av denne familien gjennom 1900- og begynnelsen av 2000-tallet. I rammefortellingen har Europa blitt nærmest utradert. Hele den vestlige sivilisasjonen har gått under. I tiden som har gått, har vår del av verden vært herjet av krig, av økonomisk sammenbrudd, av matmangel og av klimaforverringer. Nå er det Kina som står i høysetet.
Sentralt i fortellingen om Bohrefamilien står kvinnen Rita. Boka begynner med hennes 44 års dag og slutter da hun dør. Rita er blant de få kvinnene i sin tid som hadde en akademisk karriere. Hun var paleontolog, dvs. at hun forsket på fossiler. Ritas far var kommet til Norge fra Spania. Hun har en bror, Albert. Han er skipsreder og har tjent seg søkkrik på hvalfangst. Rita er skilt (noe som også var uvanlig på den tida). Hun har tre barn Sigurd, Harald og Bjørg. Rita får merke hvor vanskelig det er for en kvinne å virkelig nå fram i det mannsdominerte samfunnet. Tross sine meget gode kvalifikasjoner blir hun stadig forbigått til stilling som professor.
Bokas begynnelse faller sammen med starten på 2. verdenskrig. Sentralt i denne delen står Ritas to sønner, Sigurd og Harald. Den sistnevnte har erklært seg som pasifist. Men da tyskerne marsjerer inn i landet, føler han det som sin plikt å pakke ryggsekken for å slutte seg til ”gutta på skauen”. Men så i kamp om en bro i nærheten av Askim, faller Harald. Broren Sigurd som i sin tale har vært langt mer kampklar, skader seg selv for å slippe unna mobiliseringen. Lenger ut i krigen jobber han i en illegal avis, blir arrestert og må tilbringe 5 år på Grini. Ritas datter Bjørg har en nær venninne som er jøde. Hun blir deportert og ender i gasskammeret. Dette slår beina under Bjørg. Hun tilbringer mye av tiden som kommer, mentalsykehus.
Videre utover i boka hører vi om de forskjellige etterkommerne etter Rita og etter broren Albert i, som sagt flere generasjoner framover Hver person er gjerne knyttet til noe som er typisk for sin tid.
Også tiden før 2. verdenskrig har fått plass i boka. Vi hører om den unge Rita den gang hun var en venn med selveste Fridtjof Nansen Også andre virkelige personer har fått sin plass i boka, for eksempel Halvdan Koht. Epokegjørende begivenheter i det 2. århundret er med, f. eks. den politiske kampen i mellomkrigstiden, EU-striden, OL på Lillehammer og det norske oljeeventyret.
Maud er en journalist som i sin ungdom var forelsket i både Sigurd og Harald og er usikker på hvem hun skal velge inntil forsynet griper inn. Maud blir ingen betydningsfull journalist, hun ender opp som ”koseprater” i radioen. Også dette er typisk for mange av personene. De er idealistiske, vil noe, men ender så opp på det mer bedagelige plan, ofte lar de seg forføre av penger.
Historien rundt mange av personene er godt fortalt selv om det kan virke noe oppkonstruert når de skal presses inn i en rolle som representant for hver sin historiske trend. Likevel er det interessant for leseren å bli minnet på vår nære historie. Men jeg spør meg, hvorfor trekke inn dette framtidsperspektivet i form av de tre kinesiske kvinnene? For meg virker dette noe søkt, jeg kan ikke se nok sammenheng her.