Dette er debut-serien til Marianne MacDonald, en ny forfatter innenfor serieroman sjangeren.
Det er et spennende historisk bakteppe i denne serien, den verste koleraepidemien i Norge. Man blir godt kjent med Amalie. Personer og miljø er godt beskrevet. Man lærer mye om hvordan forskjellen på rik og fattig var, og hvilke tanker de rike hadde om seg selv.
Dessverre slår ikke denne an hos meg. Jeg savner litt mer nyanser enn at alt er i svart/hvitt. Skulle gjerne hatt litt mer flyt, historien blir litt oppstykket når man får hentydninger til at det passer seg ikke ifht tidsepoken midt i historien. Jeg detter litt ut, og det er synd for historien virker spennende. Amalie fremstår som sterk, men samtidig vakler hun mye og det blir side opp og side ned om hennes usikkerhet. Det kommer tydelig frem at her er det gjort god research, men savner at det blir bakt mer inn i historien og ikke blir hengende som en parentes. Men alt dette er ting jeg har sett før, og hvor forfatteren har skrevet det av seg. Så jeg kommer nok til å lese både bok 2 og 3 før jeg eventuelt gir den opp. Jeg håper og tror at denne kommer seg, for jeg kjenner at jeg er litt nysgjerrig på hva som skjer videre.