Bokelskere.no

Den fjerde boka om Halvor Skramstad fortsetter i samme spor som de tre foregående bøkene, men noe av nerven forsvinner utover i boka. Det kan virke som krigen blir for lang og variasjonsmulighetene blir for få for Jon Michelet utover i boka. Men nå skal det sier at standarden er satt skyhøyt av de foregående bøkene. Så langt er denne den svakeste. Nå blir det en liten pause før jeg bryner meg på bind nr 5.

Blodige strender er en skuffende oppfølger etter 3 gode bøker. Her blir det for mye prat og for lite handling. For lite tid på sjøen, og for mange lange brev til Kvammen, isteden for å beskrive hva som virkelig skjer i Halvors liv. For mange repetisjoner fra tidligere bøker, ja nok et torpedotreff, men det har vi lest om før. Spenningen tar seg opp de siste 15 minuttene i boka, men da er boka slutt, og fortsetter i neste bok. Etter å ha kjeda seg igjennom 700 sider føler man seg snytt da ja.

700 sider kan oppsummeres på 5 linjer. Dette er for dårlig ja.

Synes det ble for mye oppramsing av båthavn mm, derfor ble også en del av boka skumlest for å komme til bokas virkelige handling.

Nok en bra bok fra J.M.
Mye generell skips/krigs historie pakket inn i "dialoger" mellom mannskapet, både på land og til sjøs. For min del synes jeg disse "dialogene" blir noe kunstige og oppstyltede. Er man mindre interessert i skips-navn og hvilke skip som eies av hvem og befinner seg hvor eller hvilke som går i fart mellom hvilke havner, osv. osv. Blir det svært mange sider å hoppe over.
For meg blir det slik, nok en gang. Boka kunne godt vært kuttet ned til det halve.

Absolutt leseverdig. I denne boken er det jo mange dype samtaler mellom sjøfolkene, og denne åpenheten kjenner jeg godt igjen fra mine år til sjøs.

Jon Michelet har gjort - og gjør - en fantatisk innsats for å sette krigsseilernes innsats i det perspektiv det fortjener. Han må virkelig berømmes for dette og for at han har klart å samle så masse materiale.
Det er jo bare tragisk at et slikt epos ikke kom tidligere. Det hadde de krigsseilerne som nu er døde virkelig fortjent å få oppleve. Og Michelet hadde sansynligvis fått enda flere historier å fortelle.
Det er å håpe at disse bøkene også blir lest av yngre mennesker. Dette er historier om mennesker som gjorde en fantastisk innsats som vi i dag har vanskelig for å fatte. Om mennesker som aldri har fått nok takk.
Michelet selv påpeker jo dette med fri diktning, men grunnlaget for romanen(e) ligger fjellstøtt.
Michelet har med masse spennende fakta som feks svartelisting av sjømenn, Nortraship sin ullne rolle kommer fram allerede nå, fangeleire mm.
Boka er ganske omfattende. For meg ble det for masse skip og navn som jeg ikke klarte å forholde meg helt til. Boka hadde etter mitt syn tjent på at endel ting ble strøket.
Jeg er heller ikke imponert over språket i boka. Til tider er det veldig enkelt. Jeg fikk minner om dårlige stiler fra skoletida med oppramsinger .....
Men boka fortjener virkelig å bli lest.

Utdrag fra omtale på bloggen min:
"Hele romanverket er glitrende balansekunst mellom historisk og geografisk fakta blandet med fri diktning. Research-arbeidet til dette verket må være gigantisk.
Og i denne boka tror jeg vi nærmer oss kjernen i det Michelet ønsker å fortelle. Han vil vise oss heltemotet til krigsseilerne. Samtidig vil han vise oss at disse heltene har blitt svært dårlig behandlet av den norske offentligheten, både da det sto på som verst under krigen, og ikke minst alt det som hendte (eller alt det som ikke hendte) etterpå. Vi aner hele tiden en harmdirrende forfatter bak ordene. Det er mye urett, mange unnlatelsessynder, mye vilkårlighet og masse faenskap som kommer fram i lyset. Og mye av dette er nærmest visket bort av historikerne etter krigen - noe som kritiseres tydelig i etterordet."
Denne, og flere bokomtaler finner du på bloggen min Bjørnebok.