Dette var en fin bok. For oss som er vokst opp på 80-90-tallet er det en del nostalgi og gjenkjennelse. Boken er lun og varm, og selvom den ikke er så lang rekker man å bli glad i farmor. Den ligner litt på en mann ved navn Ove i den forstand at et eldre menneske definerer seg selv på nytt når det kommer nye mennesker inn i livet. Men jeg synes godt boka kunne vært litt lengre. Slutten kommer litt for fort og brått.
I denne boka finst alle bestemødre i verden som bur i leiligheit i forstaden til ein mellomstor by. Alle bestemødre som er fødde før krigen finst i Else på 76, som utan å vita det blir vinduet mot den verda statskanalen ikkje opnar for. Farmor har kabel-tv!
Og i kameraten til hovudpersonen finst alle kameratar som ikkje har så mykje familie å skryta av. Ein kamerat utan skammevit som òg vil kalla henne farmor. Skal kameraten vera storsinna og dela farmor med han?
Farmor har kabel-tv er ujålete og dialogane er truverdige, som alltid med Renberg. Det finst også stor filosofi inni mellom. For når barnebarnet gjenoppdagar farmor, oppdagar ho at notida finst!