Morsom bok av Bill Bryson om Storbritannia. Denne lille øya som rommer omtrent 12 ganger flere mennesker enn Norge. Jeg synes Bryson trekker fram veldig mange ulike og fine sider ved England, Wales og Skottland, og det er mange vittige kommentarer. Men egentlig er det også en bok man kan bruke til å reise litt rundt selv.
Underholdende reisebok, som fikk meg til å le høyt flere ganger. Bryson framstår som en slags amerikansk Finn Bjelke i måten han er indignert over alt som var bedre før, som for eksempel Blackpool og mangelen på smarttelefoner. Han har en tendens til å gjenta seg, særlig i måten han avslutter flere kapitler på("on that note we..."), en form for overgang han definitivt har stjålet av Richard Attenborough, og i beskrivelsene av ankomster på hoteller og middelmådige restaurantmåltider. Derimot er det ingen tvil om hvor mye Bryson setter pris på Storbritannia(så mye at han velger å bli britisk statsborger). En reisebok som gir meg lyst til å se det samme som forfatteren har absolutt gjort det den skal, og den overveldende mengden av gode museumsopplevelser, fantastisk natur og historiske steder kjøper jeg og rått som gode argument for å reise rundt i landet. Så lenge man styrer unna Grimsby, bilkjøring og kan leve med butikkansatte som ikke har lyst til å være butikkansatte.