Boken er skrevet som en monolog fra far til sønn, med utgangspunkt i farens oppfatning av hva det vil si å være i en afroamerikansk kropp. Jeg oppfatter boken som sterkt personlig. Forfatteren opplever at han som afroamerikaner er en annenrangs borger. En som ikke får ta del i den amerikanske drømmen. Drømmen er forbeholdt de hvite. Boken er aktuell i lys av raseopptøyene i USA denne våren, og kan leses på mange nivå.
Avbrøyt boka for eit drygt år sidan, men fann den som lydbok og høyrte heile idag. Det er forfatteren sjølv som les. Syns det var interessant, og til ettertanke. Kan trygt tilrådast som selskap mens ein går tur eller ordner i hagen.
Pr. mai 2016 har jeg ikke lest denne boken, bare blitt oppmerksom på den; her er bokanmeldelsen i The Guardian. Som ikke er overstrømmende positiv:
A self-conscious step back from a present whose crimes and bloodiness (this book) sees as consistent with American history, the volume is a rather strange blend of epistolary non-fiction, autobiography and political theory that has at its heart a simple message: “In America, it is traditional to destroy the black body – it is heritage.”