Bokelskere.no

Periodevis veldig bra, opp mot Blomstenes hemmelige liv bare med fugler. Andre perioder blir den for platt og klisje, for enkel. Det til tross for at historien er bra og man blir glad i alle personene i boka.

En gripende historie som er så fjern fra vårt liv.

Etter en pangstart på sin forfatterkarriere kan det fort bli vanskelig å følge opp suksessen etter en debutroman som Blomstenes hemmelige språk. Diffenbaugh gjør et iherdig forsøk, for hun kan nemlig skrive. Dessverre manglet denne boken den samme dybden som hennes forrige bok. Selv om dybden mangler, er historien interessant og gripende. Jeg klarte ikke å legge fra meg boka og leste hele på relativt kort tid. For full anmeldelse, se edgeofaword: Vi ba aldri om vinger

Handlingen starter med at de to barna, Alex (15 år) og Luna (8 år) en morgen våkner opp helt alene i huset .De har bodd sammen med moren og besteforeldrene.Men nå har først bestefaren dratt tilbake til hjemlandet Mexico, og da han ikke later til å komme tilbake til USA, drar også bestemoren og moren etter.Bestemoren bestemmer seg for å bli værende hos mannen, slik at det bare blir Letty, moren, som reiser tilbake til USA. Hun er full av engstelse for framtida. Hittil har det vært hun som har sørget for inntektene gjennom flere jobber. Når det gjelder barneoppdragelse og husarbeid derimot, er hun sørgelig hjelpesløs.
For tiden jobber hun i en bar på den nærliggende flyplassen. En mannlig kollega svermer for henne.,I fellesskap tar de til å mikse sammen nye og velsmakende drinker, noe som fører til et stort kundeoppsving i baren. Men i bakgrunnen spøker også hennes ungdomskjæreste, faren til Alex, Wes. Da Letty ble gravid den gangen for 15 år siden, fortalte hun aldri dette til Wes. Han gikk på college og hadde klare fremtidsplaner, og hun kviet seg for å måtte sette en stopper for utdannelsen hans. Alex finner tilfeldigvis fram til adressen hans. Gutten lusker rundt huset i lang tid før faren oppdager ham og forstår sammenhengen. Heretter er det to menn som konkurrerer om Lettys gunst. Det ender med at Letty velger kollegaen sin. Wes som er lege, drar på nytt utenlands for å hjelpe til i katastrofeområder.
Men kjærligheten tennes også på andre fronter. I klassen til Alex går en kortvokst jente, Yesenia. Akkurat som han er hun ofte utsatt for mobbing fra medelever. De er begge speielt gløgge, og intellektuelt ligger de langt foran resten av klassen. Men så flytter familien til Alex, og han får anledning til å begynne på en langt bedre skole, den samme skolen som mor hans engang gikk på. Mest populær her er naturfaglæreren. Han lar elevene jobbe med selvvalgte prosjekter. Alex vil konsentrere seg om sommerfuglene. Bestefaren har etterlatt hos ham sin store samling med sommerfugler. Denne danner utgangspunkt for Alex\ videre arbeid. Dessverre viser det seg at prosjektarbeidet ikke blir godkjent. Jakt på den slags sommerfugler er ulovlig.
Alex ønsker at Yesenia skal bytte til den samme skolen som den han nå går på. Da vil hun slippe unna all den dumme mobbingen. Men hvordan få det til når hun ikke har den rette adressen? En kveld tar Alex seg ulovlig inn på skolen, og på datamaskinen skriver han inn kjæresten som elev. Dette kommer til å få fatale konsekvenser. Yesenias mor er nemlig kommet til USA som illegal innvandrer. Yesenia blir arrestert og sendt vekk. Det må advokathjelp til for å få henne hjem igjen.

En middelmåtelig roman. Jeg synes den mangler en enhetlig tematikk. Den setter lyset på en streng innvandringspolitikk og på konsekvensen hvis man bryter den. Men dette dekker langt fra hele problemstillingen i boken. Vi hører om Letty og hennes sykelige nærmest sykelige redsel for ikke å strekke til overfor barna. Og vi hører om henne som en kvinne mellom to menn, uten at det utdypes hvorfor hun til sist velger som hun gjør..

AVSLUTTENDE KOMMENTAR: Hvis noen skulle komme til å lese det jeg her har skrevet, vil det sikkert irritere dem at det fortelles altfor mye fra innholdet. Til det kan jeg svare at min omtale ikke ment for dem som ennå ikke har lest boka, men derimot for dem som allerede har lest den og som trenger å bli påminnet hva den handlet om. Om ikke annet vil i hvert fall jeg selv (som den glemsomme personen jeg er), ha behov for en slik påminnelse.

Jeg likte godt den første boken: Blomstenes hemmelige språk – der fosterhjemsbarn var et sentralt tema. Derfor var jeg glad da jeg fikk muligheten til å lese et forhåndseksemplar av Vi ba aldri om vinger.

Den nye boken Vi ba aldri om vinger handler om familien Espinosa. De er fra Mexico og bor i USA i en liten leilighet rett ved en flyplass. Når historien begynner består familien av bestemor, bestefar, Letty som er en ung mor med sønnen Alex 15, og datter Luna 6.

Familien flyttet til USA for at Letty skulle få en god utdannelse, men så ble hun gravid som 18-åring. Hun ville ikke ødelegge fremtidsdrømmene til kjæresten sin, så hun sa aldri noe om graviditeten når han reiste av sted for å studere. Etter dette jobber hun på forskjellige barer og kafeer for å forsørge hele familien. Det blir besteforeldrene som tar seg av Alex. Og etter hvert Luna.

Bestefar reiser til en begravelse i Mexico og kommer ikke tilbake som lovet. Bestemor og Letty reiser for å hente han, men besøket ender med at bestemor og bestefar vil bli boende i Mexico.
Her begynner egentlig historien for Letty. Nå må hun lære seg å ta vare på barna selv. Hun kan ikke lengre sjonglere tre jobber og nattskift. I tillegg til å ta del i Letty sin utvikling i foreldrerollen, blir vi godt kjent med Alex og venninnen hans. Venninnen og hennes mor er papirløse innvandrere fra Mexico, og dette blir etter hvert et tema i boken.

Jeg slukte boken! Jeg ble engasjert på samme måte som jeg ble av Jojo Moyes «den ene pluss en». Det dukker opp mange forskjellige tema og dilemmaer for familien Espinosa. Blant annet papirløse, skole, utdanning, språk, aleneforeldre, familieforhold, kjærlighet. Det er umulig å ikke føle med Letty i hennes kamp for å få hverdagen til å fungere, og for sønnen som både får sin første kjæreste og skal bytte skole…

Anbefales på det varmeste!