Bokelskere.no

For meg mangler denne boka historie og fremdriv på alle plan. Ingen sammenheng, ingen høydepunkt, ingenting som pirrer hverken nysgjerrighet eller interesse.
Terningkast 1.

"Ikke inspirerende" heter andre kapittel, og nei, denne boken var ikke inspirerende. Etter 42 sider orket jeg ikke mer, gikk inn på goodreads.com, leste omtalene og skjønte at det ikke var noe vits i å lese den ferdig. Jeg elsker vanligvis bøker som har lange beskrivelser som man bare kan nyte. I denne oppleves det til tider som oppramsing, og hver eneste person og ting skal beskrives i det uendelige, noe som gjør at boka føles ekstremt stillestående...man kommer ikke videre i handlingen. Hovedpersonen er 60 år og virker lite moden for alderen. Hun tenker tilbake på oppveksten, og kritiserer lite hyggelige reiser med foreldrene og det at foreldrene (med pollenallergi) var nesten syklig redde for insekter. Samtidig beskriver hun seg selv som en ektefødt newyorker som nærmest kjenner veggdyrene bite i det nyinnflyttede huset på landet...jaha...Hun beskriver seg selv som fattig, men samtidig betaler hun leie for huset, betaler for morens sykehjemsplass, sykeforsikring, pensjonskonto, hjelper faren med husleie og sønnen når han er blakk og da har hun også litt igjen til uforutsette utgifter...Hun virker så lite moden når hun beskriver tingene på denne måten. En 60-åring som hjelper både foreldre og barn økonomisk, og som dermed vet hvordan det er å ikke ha så mye å rutte med, skulle man tro at kunne takle motgang (i form av å få dårligere råd) litt bedre enn det hun gjør. Sånne ting synes jeg er irriterende. Hvis jeg skal si noe positivt om boken, må det være at den i alle fall språklig sett ikke er klisjé.