Jeg nærmet meg denne boka med en tanke om at den ville omformulere språket om klodens tilstand slik at alle bedre kan forstå alvoret i situasjonen. Da trodde jeg samtidig at forfatteren ville forenkle språkbruken, ta fra hverandre fagterminologi og gi meg noen språklige bilder til hverdagsbruk. På baksiden av boken stilles det jo spørsmål rundt det språket som brukes om klodens tilstand, og om ikke fortellinger om det hverdagslige kan bidra til å skape varig engasjement. Jeg ble derfor litt overrasket over at forfatteren anvender fagterminologi og gjennomgående skriver setninger som "Det antyder en avmaterialisert eksistens, den kan være digital, som en art transhuman eksistens, som menneske frigjort fra sine biologiske lenker" og "Klimaendringer innebærer ulike lokale spatiale og temporale variasjoner". Jeg valgte bare et par av en haug eksempler på formuleringer der i hvert fall jeg har problemer med å henge med i svingene. Boka blir da en del av problemet og ikke en del løsningen. Hvis formålet er å skape miljøengasjement altså. På den annen side fungerer boka utmerket på sine premisser. Som et nikk til forfatterens intellektuelle/akademiske venner. Litt for spatialt og temporalt variert etter min smak kanskje (kødda). Det er uansett mye tankevekkende og bra stoff mellom uforståelige setninger, kritikk av diktanalyse og annet (for meg) vissvass. Hør bare på gode setninger som: Med mindre vi har gjort oss uinntakelige for klimaforskernes ord, vet vi at våre barn vil måtte leve i en verden som er varmere enn den har vært noen gang de foregående tre millioner år. Og vi vet at dette vil innebære enorme endringer som vi bare så vidt ser begynnelsen på." Tenk på det dere og forsøk å gjør noe