En bok til å bli forvirret av? Slik opplevde jeg de første ca.50 sidene. Men så med ett falt brikker på plass, og boka ble virkelig spennende. Boka handler om to familier i oppløsning, med et handlingsforløp som strekker seg over 20 år. Hovedpersonen må sies å være Catherine Ravenscroft, en 40 år gammel regissør av dokumentarfilmer. Hun er gift med advokaten Robert. Sønnen deres, Nicholas, har nettopp flyttet hjemmefra og med ham ute av huset, er foreldrene i ferd med å installere seg i en mindre leilighet. Historien om disse menneskene alterer hele tiden med historien om den andre familien der bare ett medlem er igjen på bokas nåtidsplan. Den gjenlevende er faren, Stephen Brigstoke, en pensjonert lærer. Også i denne familien fantes det en sønn, Jonathan. Han druknet på ferie i Spania 29 år tidligere. I mellomtiden er også moren, Nancy, død av kreft.
Sønnens død hadde gått sterkt inn på Nancy. Hun hadde flyttet inn i sønnens leilighet og der isolert seg fra alt og alle. Da hennes mann, Stephen, i sin ensomhet søker tilbake til denne leiligheten, finner han, bortgjemt i en skuff, et halvferdig romanmanuskript fra Nancys hånd samt en bunke fotografier av sterk pornografisk art. Disse bildene stammer fra filmen som Jonathans fotoapparat inneholdt, det han hadde hatt med på sin siste reise i Spania. Den halvferdige romanen handler om en kvinne som unge Jonathan har møtt under sitt opphold i Spania. Boka skildrer denne kvinnen som en fristerinne av dimensjoner. At hun har med seg sin lille sønn, later ikke ikke å være en demper på aktiviteten hennes. Jonathans liv ender da han kaster seg i sjøen og legger på svøm for å redde den lille gutten der han sitter i en liten gummibåt i ferd med å drive til havs. Gutten blir reddet da andre kommer til og hjelper, men Jonathan selv er så utmattet at han drukner der ute i sjøen.
Faren, Stephen, bestemmer seg for to ting. Han vil skrive ferdig romanen, gi den en ny slutt. Dessuten vil han spore opp som han mener var skyld i Jonathans død, og han vil sørge for at hun får et eksemplar av boka. Hun skal ikke slippe unna, hun skal få angre på det hun har forårsaket.
En dag ligger det en ukjent bok på Catherines nattbord. Hvor kommer den fra? Handlingen i boka forskrekker Cathrine. Til tross for at hovedpersonen i boka kalles Charlotte, handler den jo om henne selv, om noe bare hun har opplevd, om noe hun aldri har fortalt til noe annet menneske. Hun er på ferie i Spania med mann og sønnen som den gang bare er 5 år. Robert blir nødt til å reise hjem før tiden. Cathrine føler seg ikke helt komfortabel der hun er igjen alene med lille Nick. En ung mann kretser til stadighet i nærheten av henne. Blikket hans er rettet mot henne. Cathrine finner det ubehagelig, likevel kan hun ikke la være å se på ham. Så om kvelden trenger han seg inn på hotellrommet hennes. Bevæpnet med en kniv truer han med å skade både henne og barnet. Han tar bilder av henne naken, i alle slags posisjoner. Så voldtar han henne. Midt i det hele våkner Nick. Hva har han sett? Hvor nye har brent seg fast i minnet hans? Neste dag nede på stranda er Catherine uoppmerksom. Nick er langt ute i vannet med gummibåten sin. Strømmen driver ham videre utover. Catherine er redd. Hun roper om hjelp. Den unge mannen fra kvelden før (som altså er Jonathan) kommer settende. Han når fram til Nick, skyver ham innover. Men kreftene tar slutt, og det er bare gutten som blir reddet. Skamfull over alt som har skjedd, forteller Catherine aldri Robert om denne hendelsen.
Stephen fortsetter å plage Catherine og familien hennes Han forsyner de to andre med både bildene og boka. Robert reagerer voldsomt på de obskøne bildene. Han anklager kona for grov usedelighet, støter henne fra seg, nekter å høre på hennes forklaringer og ber henne straks flytte. . Nick som gir inntrykk av å ikke ha forstått sammenhengen, er urolig. Han ruser seg på narkotika, faller om ute og blir fraktet til sykehus. Også her dukker den fremmede Stephen opp. Catherine blir hysterisk, men Robert går god for den gamle mannen. Catherines oppførsel skaper også problemer på arbeidsplassen hennes. Hennes eneste redning er å få Stephen til å forstå at det sannheten om det som hente i Spania ikke er den han tror. Hun oppsøker ham hjemme og klarer å overbevise den gamle til å innse hvordan sønnen hans egentlig var.
Boka er originalt bygd opp. Forfatteren klarer å holde spenningen ved like ved stadig å avsløre nye ting som kan bringe handlingen framover. Men dette har etter min mening gått på bekostning av persontegningene. Troverdigheten rundt dem og deres reaksjoner virker ikke overbevisende. For eksempel kan jeg ikke forstå den totalt ensidige reaksjonen som Robert utøver da han får se bildene fra Spania. Er det normalt at en moderne mann skal bli så rasende og helt nekte å lytte til konas forklaringer? Det samme gjelder for Stephen. Også han ”skifter mening” usannsynlig raskt. Og hva med Nick? Han har tydeligvis ikke blitt den som foreldrene helst ønsket. Er det fordi minnene fra Spania sitter fast i ubevisstheten, selv om han aldri så mye benekter det?