Bokelskere.no

Elsker disse bøkene! Ble en del parallellhandlinger å holde styr på i denne, og det er jo ganske krevende for et uoppmerksomt surrehue som meg. Men personene er så levende for meg at jeg hang med i svingene likevel.

Eeeendelig ferdig med del tre av Gentleman Bastard-serien. Det tok tid. Etter planen kommer det fire bøker til, og den neste kommer sannsynligvis i midten av 2015. I hvert fall dersom man skal stole på Tumblr-kontoen til forfatter Scott Lynch. Personlig synes jeg den første boken om Locke Lamora & De veloppdragne kjøterne var et forfriskende stykke fantasy. Debuten føltes som om Redford/Newman-klassikeren "The Sting" var plassert i et klassisk middelaldersk fantasylandskap. Humor, snert og fenomenalt skarp dialog gjorde den til en forrykende leseopplevelse. Bok nummer to, "Red Seas Under Red Skies", var et stykke unna kvaliteten til debuten. Den endte opp som et mer tradisjonelt sjørøverdrama og var en liten skuffelse.

Den tredje, og foreløpig siste, boken i serien er delt mellom gjengens teaterbravader i ungdommen og politiske eskapader i voksen alder. Det tar tid før det slår gnister, men når det først tar fyr sånn halvveis ut i de 650 sidene er den vanskelig å legge fra seg. Å bruke Locke Lamora og kompisen Jean som politiske rådgivere i det som må være den råeste valgkampen jeg har lest om noensinne er genialt. Alle verdens spinndoktre vil ha noe å lære her. Som Locke selv sier det: "When the sky's falling, I take shelter under bullshit".

Boken gir oss også det første virkelige møtet med Sabetha, Lockes store kjærlighet. Forholdet mellom de to bidrar til å dra forviklingsnivået til uante høyder.

Er du på utkikk etter å gi deg i kast med en ny fantasy-serie mens du venter på flere bøker i Game of Thrones-serien kommer du til å kose deg med denne. Men aller først bør du selvsagt lese Joe Abercrombies bøker.

Og til slutt et lite hjertesukk: Er redigering forbudt i fantasy-sjangeren? 650 sider er minst 200 for mange. Første halvdel av boken er treg og hadde hatt svært godt av en strengere redaktør.

The Republic of Thieves er bok tre i Scott Lynchs fantasyserie The Gentleman bastards. Det tok fem år fra bok to (Red seas under red skies) til denne, noe som har gjort at man har bygget en stor forventning til boka. Dette er selvfølgelig urettferdig for boka, men allikevel er det realiteten. Den ville bli målt opp mot sine forgjengere og med ventetiden ville forventningene bare bli høyere. Ja, jeg vet at grunnen er personlige problemer for Lynch, men det betyr ikke at man ikke kan forvente noe.

Kort fortalt svarer ikke boka til forventningene uten at det er en god bok. Hvordan gjør den det? Vel, mye fordi den rett og slett ikke er like god som de to første samtidig som boka i seg selv er meget underholdende. Det som utgjør en stor forskjell er selve historien i boka. Hvor man tidligere har vært vitne til et stort kupp som har gjort at hovedpersonene havner i et farvann de må bruke all sin list til å komme seg ut av (for bok to var dette bokstavelig), har ikke denne boka dette. De to tidligere bøkene har også brukt korte tilbakeblikk til å bygge opp under bøkenes hovedhistorier. I tRoT er tilbakeblikkfortellingen vel så viktig som hovedfortellingen, de tar i hvert fall ca like mye plass. Dette gjør at det som skulle ha blitt hovedfortellingen aldri tar av, og man får følelsen av at den er forkortet. Boka er ikke kort, den er på 650 sider, men den føles kort. Det er så mye potensial i fortellingen, at Lynch lett kunne ha skrevet opp mot 1000 sider. For lesere av fantasylitteratur hadde ikke dette vært avskrekkende. Det positive med at det er så "få" sider er at historien fremstår som veldig konkret og konsis. Den dras ikke ut som mange andre fantasyfortellinger gjør.

Lynch skriver med sitt sedvanlige tempo i fortellingen, kjappe replikker mellom karakterene og flotte skildringer. Lynch er kanskje den fantasyforfatteren som klarer å skildre omgivelsene så godt med så få ord. Ordvekslingene og enkelte kommentarer er også kanskje de beste i gamet.

Det er vanskelig å virkelig ta en avgjørelse for hvor god boka er. På den ene siden er jeg skuffet. Den levde ikke opp til forventningene. På den andre siden vil jeg påstå at boka i seg selv er veldig underholdende og god. Jeg har kanskje gitt boka en fem'er, men den føles mer som en småsterk firer, som begynner å snuse på femmern. Grunnen til at den får en femmer er mer pga serien i sin helhet. Hvis Lynch fullfører serien tror jeg vi får en av tidenes fantasyserier.