Bokelskere.no

Flammen og mørket er en spesiell roman. Mørkt, eksistensiell. Hovedpersonen drar tilbake til øya der filmskaperen Hedda tok livet av seg for fire år siden. Hun var ung, i midten av tyveårene. Senere får vi tilbakeblikk fra livet før Hedda, med hennes mor, mennene, jobbene. Små sekvenser viser oss det onde, psykopaten, volden. Kan noe av dette utløst det mørke, har det ligget i genene, er det mor som overfører til barnet, eller faren? For jeg-fortelleren forstår egentlig ikke hvorfor Hedda tok livet sitt. Men hun forstår heller ikke seg selv så godt. Romanen er tildels poetisk, godt skrevet, men også tidvis fjern og utilgjengelig. Drømmerisk. Scener, brokker, sammenhengen er ikke så tydelig, men den kommer. Forfatteren bruker filmens virkemiddel, tenker jeg. Sveiper som et kamera over bruddstykker. Den litt eksperimentelle filmen, (den norske, svenske, danske, finske mørke) ikke den Hollywoodske.