Da var den andre frittstående oppfølgeren til «Ett sekund om gangen» slukt. Hun skriver så bra! Fortellingen fortsetter i dystopien og håpløshetens overvinnelse og kampen for tilværelsen. En slags miniversjon av «Fluenes herre»? Nei, ikke helt det, absolutt ikke kanskje. Men konflikter blir det her også- ispedd de klassiske følelsene som sjalusi og misunnelse. Avgrunner i egne tanker. Nordin er så god på å skildre karakterenes indre liv, det er ekte og godt fortalt. Så bra at barn og unge kan lese denne boken! Den er viktig. «Egentlig er det tåpelig at vi skal late som om vi er så fordømt modige. Jeg skulle ønske at jeg kunne slutte med det. Det tenkte jeg før også, før feberen, før alt det fæle. Det var jo ingen som var helt ærlige da heller. Jeg kunne tenke at det var sløsing med tid. At vi gikk rundt og gjemte oss for hverandre i stedet for å være oss selv. Og nå. Det føles som enda verre sløsing at vi ikke er ærlige nå.» Jeg skal lese tredje boka også.