Bokelskere.no

Basert på litt lunkne tilbakemeldinger her på Bokelskere.no, var det med en viss skepsis jeg startet på denne boken, men her ble jeg meget positivt overrasket. En dystopisk og tidvis "klaustrofobisk" fortelling som aldri står stille. Til tross for tempo og et særdeles lite "fargerikt" språk, gir denne korte boken mye å tenke på. I tillegg mener jeg at det "enkle" språket forsterker de "strippede" bildene jeg kreérer i mitt eget hode mens jeg leser. De bidrar til å forsterke stemningen og uhyggeligheten. Gleder meg til å sette i gang med neste bok.

En dystopi om liv uten minner og uvisshet angående ens fremtid.

Strengt regime
I et hus bor det til sammen 64 gutter. Huset befinner seg på en øde øy, og guttene blir strengt bevoktet og trent opp, både i sportslige og akademiske aktiviteter. Det er ingen fred å få og de vet heller ikke særlig om verdenen utenfor veggene. De kan kun forlate huset når de når en bestemt alder.

Meto er en av gutta og han er en man ikke kødder med. Han er nysgjerrig og glup. Begge disse egenskapene har sine fordeler og han begynner å kommunisere med noen av de andre, prøver å finne ut hva som foregår, og hva som vil skje uten å bli avslørt av vaktene. Vaktene som holder øye med dem kalles Cæsarer, og huset har en leder som ingen noen gang har sett. Blir guttene tatt i å være opprørske eller nekter å adlyde vaktene på en eller annen måte, forventes det straff. Diktatur er ingen spøk. Likevel er Metos trang til å undersøke det som skjer nærmere veldig stor, men vil han få andre med seg?

Ikke noe nytt
Huset er første bok i Metotrilogien for ungdom. Konseptet virket først lovende, men utførelsen var noe annet. Boka var alt annet enn spennende, spesielt begynnelsen og handlingen lot ikke intensitet få det spillerommet den hadde fortjent. Så stor potensiale, men så ble det aldri løftet helt opp, så dette ga ikke spesielt godt inntrykk og det er viktig når det gjelder førstebok. Jeg hadde så lyst til å like den og det var enkelte partier i Huset som var spennende og ga den litt verdighet, men jeg ble aldri fenget og det ga heller ikke noe særlig mersmak. Man blir sittende igjen med en helt grei bok og ikke noe mer enn det.

Yngre lesere (som trilogien er beregnet for), og nybegynnere som har lyst til å utforske dystopisjangeren vil nok like denne boka, og sette større pris på den enn det jeg gjorde. Men for oss som har lest en god del dystopier fra før, blir denne for forutsigbar og boka fører ikke noe nytt i sjangeren. Man vet hva man får.

De neste bøkene i trilogien heter: Øya og Verden.

Fra min blogg: I Bokhylla

Dette er en handlingsmettet roman med høyt tempo, noe som gjør at det aldri blir kjedelig. Språket passer til handlingen og er fritt for ungdommelige fraser og ord, som vi godt voksne kan irritere oss over. Jeg gleder meg til å lese andre bok Øya, som kommer til våren!