Viser 1 til 1 av 1 omtaler

Vidd, skryt og kritikk av fredsprisarbeid.

Lettlest og underholdende. Lundestad skriver både vittig og underfundig om sine 25 år som direktør for Nobelinstituttet og sekretær for Nobelkomiteen, spesielt i begynnelsen. Etterhvert blir det mye skryt av de nye tiltakene som ble satt i verk, som konsertene og Fredssenteret. Mot slutten blir tonen svært kritisk i omtalen av komitéleder Jagland, Utenriksdepartementet og ledelsen av den svenskkontrollerte Nobelstiftelsen. Egne kapitler tar for seg de enkelte fredsprisutdelingene; disse har jeg stort sett hoppet over.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

kriraStig TCamillaLailaAnne Berit GrønbechKirsten LundBeathe SolbergEllen E. MartolMorten JensenIngunnJKari ElisabethLars MæhlumIna Elisabeth Bøgh VigreReidun SvensliMaikenEster SNorahRandiGrete AastorpJulie StensethBård StøreEgil StangelandKristinVibekeG LMarianne  SkageMarenPiippokattaIngebjørgalpakkaIreneleserAvaSynnøve H HoelLinda NyrudMarit HåverstadKarin BergHarald KLene AndresenPer Lundelme