Viser 1 til 1 av 1 omtaler

Vidd, skryt og kritikk av fredsprisarbeid.

Lettlest og underholdende. Lundestad skriver både vittig og underfundig om sine 25 år som direktør for Nobelinstituttet og sekretær for Nobelkomiteen, spesielt i begynnelsen. Etterhvert blir det mye skryt av de nye tiltakene som ble satt i verk, som konsertene og Fredssenteret. Mot slutten blir tonen svært kritisk i omtalen av komitéleder Jagland, Utenriksdepartementet og ledelsen av den svenskkontrollerte Nobelstiftelsen. Egne kapitler tar for seg de enkelte fredsprisutdelingene; disse har jeg stort sett hoppet over.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

BenedikteBjørg L.Torill RevheimRisRosOgKlagingsiljehusmorSolveigNorahEllen E. MartolAkima MontgomeryHarald KHeidi HoltanAgnete M. HafskjoldTanteMamieJane Foss HaugenMarit HøvdeEgil StangelandLailaTor-Arne JensensveinAnniken RøilCarine OlsrødOleLena DammenRune U. FurberggretemorBerit RConnieBjørn SturødGrete AastorpAnneWangritaolineJohn LarsenKirsten LundToveAliceInsaneBente NogvaVannflaskeLinnTurid Kalvatn SchøyenTone Sundland