Bokelskere.no

Jeg likte godt de første bøkene om folket på Finnskogen, men synes kanskje fire hadde vært nok. Særlig i bok seks og sju slet jeg med å holde oversikt over persongalleriet. I bok sju var det oversikt over de omtalte slektene bakerst i boka, men jeg mistet flyten når jeg stadig måtte bak for å følge familieforholdene. Når i tillegg forfatteren selv også tydeligvis slet med å holde tunga rett i munnen mht det samme, valgte jeg til slutt å avbryte. Kjedelig å ikke fullføre siste bok i serien, men den fenget rett og slett ikke lenger.

En flott avslutning på serien om folket og dets etterkommere fra Finnskogen. I denne boka synes jeg forfatteren reflekterer over skogens betydning og påvirkning for alle mennesker. Debatten om ulv blir liggende.

Det som har imponert meg aller mest og som har gjort sterkast inntrykk på meg gjennom bokserien er språket og forteljarmåten. Historia vert fortalt i eit spørjande og syngjande språk. Eg veit ikkje om andre som skriv så poetisk, heilt utan jåleri og språkblomstrar. Det gjer at ho får formidla sterke historiar på ein direkte måte. Setningane leikar seg liksom nedover boksidene og kryp deretter inn i sjela di. Forteljarstemma "svevar" over alt og alle før det vert zooma inn på eit enkeltmenneske, eit dyr, ein gjenstand eller ein ting i naturen. Deretter følgjer ei kort eller ei lengre historie, før forteljarstemma flagrar avgarde igjen - til ho på nytt fokuserer ned på ei ny hending. Lesaren legg nesten ikkje merke til dette grepet, før etterpå. Historiane vert fletta inn i kvarandre, elegant og naturleg.

Handlinga i Kaldere mot natten tek til ei tid etter der Slik treet faller sluttar. Me får følgja skogfinnane "våre" frå og med krigsåra og heilt fram til bortimot vår eiga tid - og med det; eit par nye generasjonar. Likevel er det ikkje vanskeleg å halda tråden: Larsen losar lesaren gjennom nye landskap, nye familiar og nye tider - og samstundes minner ho oss om tidlegare hendingar og historiar. Stødig og med overblikk dreg ho linjene gjennom heile tidsperioden - heilt frå starten av den fyrste boka Det vokser et tre i Mostamägg, då me møtte "stammora" Lina for fyrste gong.

Meir på bloggen min

Sjuende og siste bok om folket på Finnskogen.
Handlingen starter med 2. verdenskrig og går 50 år fram i tid.
Vi møter grenselosen Oliver som redder jøder i skogen, og det er spesielt en av dem han ikke kan glemme.
Så er det Turid som er tyskerunge, og som er veldig opptatt av røttene sine på Mostamägg.
Skogen opplever både fraflytting og innflytting, avskoging og gjengrodde stier, og så er det bjørn og ulv som igjen gjør seg gjeldende.

En verdig avslutning på en fantastisk serie. Håper veldig at Larsen skriver på et nytt prosjekt!