Viser 1 til 2 av 2 omtaler

Den perfekte boken å lese en uke før jeg skal tilbake til Kreta for første gang på 30 år. Tove Nilsen har vært der så mange ganger at hun har satt sammen opplevelsene sine til det hun kaller en bokreise. Den gir seg ut for å være dokumentarisk men etterhvert avsløres det at dette bare er essensen av Nilsens reiser. En oppdiktet reise basert på alle de virkelige reisene - og dette fungerer svært godt. Nilsen fokuserer mer på lokalbefolkningen og det "hverdagslige" enn turistattraksjoner og strandliv. Jeg kan nesten lukte maten, og ser for meg både dyr og planter samt tårnuglen som seiler over dem sammen med flaggermus. Det eneste jeg synes kan bli litt langtekkelig og utbroderende er Nilsens beskrivelser av Norge til lokalbefolkningen. Det er nok ment å fungere som en kontrast til Kreta, men når man som jeg er klar for å dykke inn i middelhavslivet har jeg ingen behov for hjemlige referanser. Boken er godt skrevet og selv om den ikke får 6 kan det godt hende jeg leser den igjen.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Jeg trodde at jeg hadde en roman foran meg, og ble i utgangspunktet nokså overrasket over at dette nærmest var en selvbiografi om forfatterens eget forhold til Kreta. Da overraskelsen hadde lagt seg, var jeg klar til å nyte boka.

Jeg er selv Hellas-elsker, og Tove Nilsens beskrivelse av Kreta var besnærende. Jeg kunne bokstavlig talt kjenne lukten av sjø, sol og gresk mat. Det er åpenbart at forfatteren har kommet nærmere inn på lokalbefolkningen enn hva den jevne turist opplever. Dermed klarer hun også å se turistene med grekernes egne øyne. Historiene om restauranteieren Kostas, som til tross for utmerkede råvarer på kjøkkenet opplever et sviktende salg fordi ingen gidder å gå opp bakken til hans restaurant, er nok dessverre en del av virkeligheten. Istedet velger turistene de kjipe restaurantene langs stranda. Hvem sa at gresk mat er kjedelig? Like kjedelig som norsk mat, dersom det norske kjøkken utelukkende skulle vurderes etter kvaliteten på veikro-maten langs vårt langstrakte land.

Ellers var en del av forfatterens tanker rundt grekernes syn på oss turister ikke akkurat noen bombe. Noen ganger syntes jeg at jeg som leser kom vel nært inn på forfatteren, men i det store og hele balanserte hun det hele rimelig greit.

Boka var egnet til å fremkalle egne minner om mange Hellas-ferier, og fikk meg til å lengte tilbake til dette gjestfrie landet, som er omgitt av asurblått hav og brennende sol. Nettopp det vi enkle turister vanligvis lengter etter ...

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Sist sett

TorPiippokattaHarald KKirsten LundLene AndresenHeleneErlend Rødal VikhagenRisRosOgKlagingWilliam BillisonMonaBLBeate KristinBente NogvaEivind  VaksvikTone HDemeterTrude OmaToveDolly DuckAvaRandiAElisabeth SveeJoannHilde H HelsethStine SevilhaugKathinka HoldenTove Obrestad WøienJarmo LarsenAstrid Terese Bjorland SkjeggerudInger-LiseIngunn ØvrebøHilde Merete GjessingritaolineElin FjellheimRufsetufsaTonesen81Synnøve H HoelMarteSverreReadninggirl30Fredrik