Humor og spenning i skjønn forening. Som i de andre bøkene i serien er det forholdene på Politihuset som morer mest. Kontrasten mellom den ofte sure og sedate Carl Mørck og den overivrige Hafez el-Assad med sin pussige radbrekking av det danske språket er noe man sjelden glemmer. Fiendskapet mellom politisjefen Lars Bjørn og Avdeling Q’s medlemmer er også uforglemmelig. I tillegg til Politihuset er handlingen denne gangen lagt til alternative miljøer som driver en slags profetisk dyrkelse av lederen sin. Det lattervekkende og kanskje enda mer skremmende ved slike miljøer kommer godt fram i boka.
Handlingen starter med at Carl Mørck får en telefon fra en politimann, Christian Habersaat, på Bornholm. I mer enn 15 år har han arbeidet med en sak der en ung kvinne ble funnet død hengende oppe i et tre, trolig først påkjørt. Denne saken er aldri blitt oppklart, og til tross for at Habersaat er ansatt i ordenspolitiet, og ikke i kriminalpolitiet, er det denne saken han utrettelig har arbeidet med hele tiden. Han ber nå Carl og gruppen hans om å overta etterforskningen. Svaret han får av den for tiden gretne Carl, er heller negativt. Men Habersaat gir seg ikke. Kort tid etter skal han gå inn i pensjonistenes rekker og en avskjedstilstelning finner sted. Midt under sin tale der Habersaat beklager at arbeidet med denne saken har kostet ham familien, trekker han fram en pistol og skyter seg foran forsamlingen. Nå blir det endelig fart i Avdeling Q som sporenstreks setter kurs for Bornholm. Hjemme i Habersaats leilighet blir de møtt med tonnevis med papirer som denne mannen har samlet i saken. Hvorfor denne grenseløse interessen? Det de først fester seg ved er bildet av en spesiell folkevognbuss med påmontert kufanger. Det var trolig denne som kjørte på jenta. Den drepte het Alberte og var elev ved en folkehøyskole i nærheten. Tidlig om morgenen var hun dratt ut med sykkelen sin, trolig for å møte en eller annen. Under påkjørselen må hun antakelig ha gått av sykkelen og intetanende stått og ventet i veikanten. På hvem? Politiet setter søkelyset på omgangskretsen hennes. En ikke helt enkel oppgave siden det er så lenge siden. Alberte var ei jente som vakte stor interesse hos guttene. En tid var hun sammen med en av medstudentene sine og da denne allerede hadde en kjæreste, kunne sjalusi være et motiv. Men så forlot hun denne gutten og forelsket seg i en ung masnn utenfor skolemiljøet. Han tilhørte en gruppe fredsentusiaster som ble karakterisert av folk der på stedet som ”punkere” og gikk under navnet Frank. Carl & co oppsøker også June Habersaat, den døde politimannens fraskilte kone. Hun er usedvanlig mutt og lite meddelsom. Parets voksne sønn er Bjarke. Gjennom oppveksten har han fått føle bitterheten mellom foreldrene. Nå er Bjarke leieboer hos en dame. Da politiet dukker opp, er det damen som åpner og henviser dem til Bjarkes rom. Her venter dem et grufullt syn. Bjarke som har vært en tung narkoman, sitter død i stolen sin. Også han har tatt livet av seg. Blader de finner i rommet forteller at Bjarke var homoseksuell. Han har etterlatt seg en papirlapp der det står ”Unnskyld, far” Hva mente han med det? Hvorfor henvendte han seg til den døde faren og ikke til moren?
Handlingen hopper over til et helt annet miljø. Vi er på Naturabsorbasjonsakademiet på Øland som drives av guruen Atu og assistenten hans Piriu.Atu er en kvinnebedårer, og midt i all forkynnelsen lever han sammen med flere forskjellige kvinner, gjerne samtidig. Men Piriu føler at hun står i en særstilling. Det er hun som har blitt gravid med Atu, og nå skal hun bære fram hans barn. Men Piriu opplever at andre kvinner stadig kommer i veien. Den siste er en kvinne fra Londin, med bakgrunn fra Jamaica, Wanda. Hun er strålende vakker og vil utvilsomt danke henne selv ut. Wanda må ikke få plass på Akademiet. Piriu møter henne på stasjonen og prøver å overtale henne til å reise hjem. Da dette ikke lykkes, må Piriu gjøre som hun har gjort et par ganger før, bringe den jamaicanske kvinne til et øde sted og der slå henne i hjel. Men så dukker den engelske kvinnen Shirley opp. Hun har kommet for å lete etter sin gamle venninne Wanda som hun ikke har hørt noe fra. Da Piriu benekter at Wanda har oppsøkt Akademiet, kan ikke Shirley riktig tro det. Selv blir hun værende som aspirant ved akademiet. Men uro hun skaper blant andre deltakere, får Piriu til å innse at nå må også Shirley bringes av veien. Hun slår en løgn i den andre og forteller at Atu har bestemt at Shirley skal gjennomgå en renselsesprosess, innestengt i en avsidesliggende bygning. Etter noen dager forstår Shirley at hun har blitt lurt. Vannet blir stengt av. Shirley står overfor et valg. La tiden gå og lide en langsom død eller hjelpe seg selv med å framskynde den uunngåelige døden. Carl og Assad har oppsøkt ulikealternative New Age-miljøe r i sin jakt etter mannen Frank. Omsider går det opp for dem at Franks nye navn er Atu. De begir seg til Øland og Naturabsorbasjonsakademiet. De blir møtt av Piriu. Atu, kledd i gul kjortel, forretter en messe, så ham får de bare observere på avstand. Piriu blir forferdet da det går opp for henne at de to besøkende er politifolk. Hun må for all del beskytte Atu. Enda mer prekært blir det da en trefigur som forestiller Atu, faller ut av Carls lomme Hun klarer å overrumple de to politifolkene og sleper dem inn på kontrollrommet der strømforsyningen fra solcellepanelet kommer inn. Hun binder de to mennene sammen og kopler dem til den innkomne strømmen. Når sola kommer til å stå høyt på himmelen, vil de to bli stekt levende. Assad prøver å hindre dette ved å stikke handa si bort i strømforsyningen. For Piriu er hundre og ett ute. Hun gjør skade på seg og barnet, og mens hun venter på at hun skal forblø helt, begynner hun å skrive en tilståelse. Atu dukker opp. Ha får øye på trefiguren som forestiller ham selv, og uttaler navnet ”Bjarke”. Så blir han var de to politifolkene inne på kontrollrommet. Han varsler de lokale politiet og stikker av selv. Ambulanser kommer. Carl og Assad (med ødelagt hand) bringes til sykehuset. Piriu erklæres død. Shirley er fremdeles i live. Carl og assad har ikke tid til å bli værende på sykehuset. De må finne Atu som de fremdeles anser for å være Albertes morder. Det varsles at han har reist med en ferge over til Bornholm. Samme dag er Bjarkes begravelse. Da Carl og assad ankommer gravlunden, ser de fra avstand mannen i gul kjortel , men før de kommer fram, har June Habersaat, Bjarkes mor, trukket opp et våpen og skutt Atu. Hun rømmer med bilen sin i svimlende fart Politifolkene tar opp forfølgelsen. Jakten ender i et fjellendt område. June klatrer oppover med Carl og Assad etter seg. Da de endelig når henne, kommer hele forklaringen. Den gang for 15 år tilbake var hun i en periode kjærest med den unge Frank (Atu), men han forlot henne til fordel for Alberte. June var kraftig sjalu på den unge jenta. På denne tid hadde Bjarke i jobbsammenheng fått montert en kufanger foran på bilen sin, en Toyota. June leverte en melding til Alberte i Atus navn og avtalte et møte tidlig om morgenen. Mens Alberte sto ved siden av veikanten og intetanende ventet på kjæresten sin, kom June kjørende og svingte brått og traff med vitende og vilje rett på ungjenta. Kristian Habersaat forsto nok den gang at den skyldige var å finne i familien hans,. Han lette fortvilet etter andre løsninger Da han endelig ringte til Avdeling Q, var det for å overlate til dem å iverksette arrestasjonen.
Et spørsmål til slutt kan være hvorfor denne boka har fått tittelen ”Den grenseløse”. Mest sannsynlig er det å tenke på politimannen Habersaat som bruker stor del av sitt liv til å granske et drap, ikke for å finne den riktige drapsmannen, men i håp om å finne spor som kan lede i en annen retning. Handlingene de noen av de andre personene er også grenseløse, enormt ekstreme. Mennesker som Piriu (og kanskje også June Habersaat) møter vi forhåpentligvis bare i krimbøker, aldri i det virkelige liv.
