Nok en herlig bok fra Fredrik Bachman. Underlig nok om en av bikarakterene fra mormor hilser og sier unnskyld.
Britt-Marie er svært sær og rar, men hvis man holder ut blir man glad i henne etterhvert. Boken er menneskelig og varm slik bachman gjør bedre enn de fleste. Man følger Britt Marie der hun finner seg selv på nytt etter et fastgrodd liv.
Elsker måten forfatterne får karakterene til å nærmest komme ut av boken. Alt blir så levende, både smiler og tørker tårer når jeg leser.
Den snerpete og sosialt inkompetente Britt-Marie dukker en dag opp på arbeidsformidlingen. Hun blir en utrolig slitsom klient for den unge konsulenten med den "moderne" frisyren. Utover i fortellingen får en vite hvorfor 63 år gamle Britt-Marie plutselig vil tilbake i arbeidslivet.
Det blir en reise i finanskrisens farvann, fylt med mennesker med uendelig med livserfaring, unge som gamle, rusa som nykter, lovlydige som kriminelle.
Noen bøker tar så lang til å komme gjennom! Slik ble det med denne. Merkelig, egentlig. Det er jo en veldig fin og varm fortelling, med humor, livsalvor underfundighet. Men jeg ble ikke helt fanget av den. Men jo, mye feel-good og begeistring for fine Brit Marie som endelig begynner på sitt eget liv i en alder av godt over 60. Nyskilt drar hun ut på bygda og får jobb på en ungdomsklubb. Som også spiller fotball. Og på det beste skriver Backman nært og inderlig om livet, rett og slett.
Britt-Marie var her er en fantastisk fortelling om ensomhet, vennskap, fellesskap og kjærlighet. Jeg har ledd og jeg har grått. Backmann er min absolutte favorittforfatter, han skriver som ingen andre kan <3 Følelsene som formidles i hans historier er helt unike.
Britt-Marie er kanskje sær og merkelig, men gud bedre hvor glad man blir i henne!
Etter en sommer hvor jeg stort sett har lest dystopier, var dette en søt, enkel og optimistisk bok. Noen ganger er det deilig å få presentert enkle løsninger på ganske vanskelige spørsmål. Fredrik Backman har skrevet flere bøker om livets outsidere, om personer som ikke skjønner kodene for sosialt samkvem. I begge de bøkene jeg har lest av ham (En mann ved navn Ove og denne), så kommer løsningen smygende, mer eller mindre ufrivillig for personen selv, men til glede for alle etterhvert. Feel good bøker, om mennesker som av en eller annen grunn har falt utenfor og om at livet allikevel kan gi gode stunder..
Helt sinnsyk til tider, men den fikk meg til å le og rørte meg veldig! Det verste er at jeg ofte kjenner meg igjen i dama
Njei. Denne typen fortellinger bæres av hovedpersonen, så når jeg ikke finner hovedpersonen troverdig, rakner hele greia for min del. Jada, en voksen dame innafor autismespekteret kan nok finne på mye rart, men å få besvimelsesanfall av uorganiserte bestikkskuffer, det er for teit. Å skrive formelle brev til rotter også. For all del, det er sjarmerende historier og personer her, men helheten holder ikke for meg. Forfatteren hadde adskillig bedre tak på Oves personlighet enn på Britt-Maries, synes jeg.
Britt-Marie er 63 år, skilt og på jobbjakt. Hos Arbeidsformidlingen driver hun saksbehandleren sin til vanvidd, men får til slutt en stilling i tettstedet Borg, hvor så og si alt er nedlagt. Det eneste Borg har igjen er en skitten pizzasjappe og fotball. Britt-Marie har støv på hjernen og hater fotball...
Det hele handler om å starte livet på nytt og om rengjøring med natron når yndlingsvaskemiddelet har gått ut av produksjon.
Lurer på om salget av natron har tatt seg opp etter at denne boken kom ut. Ihvertfall har min bruk gjort det. Natron fikser det meste.