Bokelskere.no

Veldig spennande og anbefala til absolutt ALLE!

Tvillingene Lorelli og Ovid Thornthwaite har ikke hatt noe normal oppvekst. Foreldrene døde da de var små. Moren drepte faren og kort tid etterpå ble moren utsatt for et lynnedslag.

På grunn av Thornhwaite-familiens dårlige rykte har tvillingene aldri satt sine føtter i landsbyen og har blitt skolert av butleren.

Tvillingparet har vokst opp på Thornthwaite herregård uten moderne teknologi som tv, tv-spill og mobiltelefoner. I stedet har de spilt mye sjakk, ridd, spilt tennis, lest bøker eller dyrket planter, hvis ikke de har vært opptatt av å myrde hverandre selvsagt. Ja, du leste riktig, Thornthwaite-tvillingene har brukt hele oppveksten sin på å ta livet av hverandre fram til de fyller 13 år, uten å lykkes. På 13-års dagen bestemmer de seg for en våpenhvile. For å sørge for at våpenhvilen blir holdt bestemmer de seg for å forandre testamentet slik at hvis den ene tvillingen dør vil den gjenlevende tvillingen bli arveløs. Da de kontakter Thornthwaite-familiens advokat for å gjøre endringer i testamentet begynner plutselig mordforsøkene igjen…

Her er det mange tråder å holde styr på og alt er ikke alltid som det virker. Hvem kan man stole på? Ingen! Dette er krim i klassisk Agatha Christie stil med et innslag av galgenhumor. Ovid og Lorelli har et søskenforhold som automatisk får en til å tenke på Wednesday og Pugsley Addams. Kunne vært interessant om det var den første boka i en serie…

Morbid moro!
Arvingene - Gareth P. Jones "Tvillingene Lorelli og Ovid Thornthwaite hadde prøvd å ta livet av hverandre så lenge at ingen av dem kan huske hvilket mordforsøk som var det første. Var det da Lorelli satte opp et skuespill om den franske revolusjonen, og Ovid skulle spille en aristokrat som ble henrettet med en ekte giljotin? Eller var det den lange, varme sommeren da Ovid klarte å fylle en ispinne med kompakt, men livsfarlig sprengstoff, som skulle detonere når isen nådde smeltepunktet?"

Slik starter Arvingene, og det var lett å bli glad i Lorelli og Ovid. De er kreative, kule og smarte trettenåringer. Deres søskenrivalisering er morbid og morsom lesing. De vokser opp uten foreldre, uten Internett og tv, men med en underlig stab som passer på og utdanner dem.

Livet til tvillingene får en brå vending da de bestemmer seg for å slutte med mordforsøkene. De inngår våpenhvile og tilkaller en advokat for å få endret testamentet slik at ingen av dem vil tjene på den andres død. Advokaten har med seg sin sønn Adam og bosetter seg på godset for å telle opp innboet. Mordforsøkene fortsetter. Hvordan kan det skje?

"Våpenhvile", gjentok broren og smilte bredt.
De bøyde seg over bordet og tok hverandre i hånden. Etterpå forseglet de avtalen med to stykker bursdagskake som de byttet med hverandre fjorten ganger før de begynte å spise, i tilfelle et av stykkene skulle være forgiftet.

Lorelli og Ovid minner meg litt om Wednesday og Pugsley fra Addams Family. Jeg elsker den familien. Både den gamle tv serien og de nyere filmene er underholdende. Som nevnt; tvillingene er tøffe, men handlingsforløpet er for forventet og humoren er forutsigbar. Skrivestilen minner meg om en serie som het En rekke uheldige hendelser av Lemony Snicket.

Men - jeg er ikke i målgruppa. For de mellom ni og tolv er dette en morsom bok med en grøssende krimgåte, heftige hemmeligheter og mange mistenkte. Julegavetips!

Jeg kjøpte boka for omslagets assosiasjoner til Addams Family og gotiske herregårder. Omslaget er fortsatt fint. Boka står med bildet vendt ut i hylla.

Man kan vel ikke stole på alle?

Lorelli og Ovid er tvillinger på tretten år. De mistet foreldrene sine da de var små og bor på et stort og avsides herregård med bare tjener mannskapet. De går ikke på skole (får hjemmeundervisning), har ingen venner og de elsker å sette hverandre i fare. Gi hverandre et støkk med morbide feller. Prøve å drepe hverandre på gøy(!). Tilværelsen deres blir snudd på hodet da noen i huset inviterer advokaten til deres avdøde foreldre. Advoktaten får beskjed av noen å bo der på herregården, mens han skriver om testamentet til de døde foreldrene og i tillegg har advokaten med sønnen sin, Adam. Det er mye nytt som skjer på herregården, og tvillingene Lorelli og Ovid blir usikre på hva som egentlig skjer og hvem de kan stole på. Kan de stole på hverandre? Kan de stole på tjener mannskapet som de har levd med hele livet? Kan de stole på denne advokaten og den unge sønnen hans? Det er best å være på vakt ...

Som på baksiden av boka beskrives innholdet som Agatha Christie møter Familien Addams, og det sier jeg enig i. Dette er et "lukket rom" mysterie som A. Christie var kjent for (mysterier som skjedde på et avsideliggende sted), og tvillingene Lorelli og Ovid er like morbide og vittige mot hverandre som Wednesday og Pugsley fra Familien Addams. Jeg hadde stor sans for Wednesday og Pugsley i Familien Addams og dermed fikk jeg også sansen for Lorelli og Ovid. Utspekulerte djevelunger som finner på mange oppfinnsomme feller for hverandre for å skade/prøve å drepe den andre. Et mørkt konsept med en dose mørk humor som passer fint i denne boka. Boka er både sarkastisk og spydig, og persongalleriet inneholder mange fargerike personer som man på en eller annen måte blir interessert i.

Det skjer ikke så mye i begynnelsen. Vi blir godt kjent med Lorelli og Ovid underveis og deres dystre slektskap fra fortiden. Slekta deres består av mange skurker og deres nærmeste landsby har alltid hatt sterke meninger om denne familien. Mystiske skjer underveis når familiens advokat og den unge sønnen hans kommer i hus og voldsomme ting skjer mot slutten. Kapitlene er relativt korte på bare 3 - 4 sider, og selv om det er korte kapitler og boka er lettlest, skulle jeg ønske at handlingen var litt mer jevnlig. Det føltes ut som om "alt" ble spart mot slutten. Det var da ting virkelig skjedde, ikke bare litt, men voldsomt mye. Det blir nesten litt for mye. Slutten blir for heseblesende selv om den var forutsigbar for min del. Men boka var på en måte så rolig helt frem mot slutten og plutselig skjer alt på en gang. Handlingen skulle ha vært jevnet ut litt mer etter min mening. Litt mer spenningskurver underveis istedet for å spare på nesten alt mot slutten.

Arvingene hadde mange festlige karakterer å lese om og jeg likte den mørke humoren deres. Boka er både lettlest og består av korte kapitler. Selv om slutten ble litt voldsom og litt hinsides, så tror jeg dette ville være en fin bok som høytlesning for barneskoleelever.

Agatha Christie møter Addams family, sier forlaget. Og det har de rett i. Britisk overklassemiljø møter absurd, makaber humor. Leste den på engelsk og skulle bare kikke på den norske utgaven for å sjekke ut oversettelsen, men måtte lese hele om igjen, gitt. :-)