Bokelskere.no

Hvordan skrive en detektivbok? Kriminallitteraturen har utviklet seg mye siden 1887 da «En studie i rødt» kom ut første gang, men boka har likevel beholdt mye av friskheten og viddet som gjør den verdt å lese selv nå. Grepet med dr. Watson som den lett naive fortelleren er genialt. Han bidrar til å menneskeliggjøre den ikke så lite overlegne hovedpersonen. Derfor føles den i og for seg dramatiske bakgrunnshistorien i del 2 med en anonym fortellerstemme som en nedtur. Et vesentlig pluss i denne utgaven er Nils Nordbergs forord og noter.

"En studie i rødt" har en bra begynnelse. Historien blir fortalt ut ifra perspektivet til Dr. Watson, Sherlock Holmes verdenskjente ledsager. Hans observasjoner av Sherlock Holmes er interessante og gir leserne et morsomt og noe komplisert bilde av den beryktede detektiven. Jeg hadde virkelig lyst til å like boken, ettersom BBC adapsjonen som de fleste har sett, er svært bra gjennomført. Jeg kan dessverre ikke si det samme om boken.

Som nevnt så er begynnelsen interessant. Det er i den andre halvdelen av boken historien kommer til kort. Før leserne vet ordet av det, så blir de plutselig presentert for nye karakterer og et helt nytt plott. Både Dr Watson og Sherlock Holmes forsvinner ut av bildet. Som leser så lurte jeg på hva som egentlig foregikk. Jeg er ikke interessert i å lese om morderens og offerets familiehistorie, men heller hvordan Holmes og hans ledesager løser mysteriet( noen få sider helt til slutt er dedikert til akkurat dette). Strukturen i denne romanen er med andre ord merkelig.

Denne aller første Sherlock Holmes-historien holder fremdeles stand som en av de store klassikerne, og inneholder alle de kjente elementene som facienerer den store tilhengerskaren. De fleste av de kjente karakterene er også på plass allerede her, som vertinnen Mrs Hudson, politiinspektørene Gregson og Lestrade og selvfølgelig biografen og følgesvennen Watson.

Skulle jeg stte fingeren på en liten ting ved dette hørespillet, måtte det være at jeg syns hovedrolleinnehaver Kai Remlov, som jeg ellers er svært begeistret for, ovespiller en smule.