Dette var en bok som det tok tid å komme inn i. Hvorfor? Delvis skyldes det den stadige vekslingen mellom de ulike historiene. I starten er hvert av de korte kapitlene bygd opp rundt hver sin person, en veksling som lett kan gjøre leseren noe forvirret. Først langt ut i boka smelter de ulike historiene inn i hverandre, de forskjellige personene møtes og en helhet oppstår. Men det var mer enn dette som gjorde meg forvirret og usikker. Som leser blir man ført inn i en verden som er så fjernt fra det man kjenner. Her handler det om storpolitikk, om spionering, om overvåking, om hemmeligholdelse. Det er en verden der grensene mellom sannhet og løgn er opphevet, der et enkelt menneskeliv teller lite mot oppdraget som skal utføres.
Boka har i noen kapitler en forteller (en jeg-person som for øvrig er navnløs). Han er en tidligere super-spion, en CIA-agent som bl.a. har vært utstasjonert i Afghanistan, i Irak, og i Damaskus. I den sistnevnte byen bodde han sammen med sin svenske kjæreste, Louise og deres nyfødte barn. Men noen er ute etter ham. I bilen hans har noen plassert en bombe. Tilfeldighetene vil at det er kjæresten, og ikke ham selv, som først tar bilen i bruk. Bomben går av. Hun blir drept. Agenten sitter tilbake med et spedbarn, i tillegg til sorgen. Hva skal han gjøre? Han velger å overlate barnet til den svenske ambassaden i Damaskus. Derfra sendes barnet, som er ei jente ved navn Klara, til sine besteforeldre, morens foreldre, som bor i skjærgården utenfor Stockholm. Den amerikanske agenten kaster seg ut i alskens farlige oppdrag, uten at han klarer å glemme skammen over sviktet overfor datteren. Ettersom årene går blir det viktigere og viktigere for ham å finne tilbake til henne.
Ved universitetet i Stockholm jobber en svensk-libanesisk student med oppgave om amerikanernes krigsforbrytelser i Afghanistan. Så får han en invitasjon om å komme til Brüssel og holde et foredrag. Mahmoud, som svensk-libaneseren heter, har i den siste tida følt seg forfulgt. Den samme bilen dukker stadig opp hvor han enn ferdes. Og ikke nok med det, han mottar flere henvendelser fra en anonym person som trenger å snakke med ham så snart han kommer til EU-byen. Det hele må foregå på en svært så hemmelig og fordekt måte. Det hele må forgå på en svært så hemmelig og fordekt måte. Mahmoud dukker opp på anvist sted og finner dr en tidligere kamerat fra militæret. Denne har fått tak i noe uhyre sensibelt. Det er bilder som dokumenterer amerikanernes framferd og krigsforbrytelser overfor fanger i Afghanistan. Kameraten vil at Mahmoud skal sette han i kontakt med noen som er villig til å betale klekkelig for disse bildene. Men før de kommer så langt, blir soldatvennen skutt, mens de sitter der på benken, av noen som ligger i bakhold. Mahmouds eneste sjanse er nå å flykte- Han har røsket med seg fra vennen en kupong som leder til en oppbevaringsboks på jernbanestasjonen i Paris.
Nå trenger Mahmoud hjelp. Det kan han få fra sin tidligere kjæreste, Klara. Hun er jurist og jobber som EU-byråkrat i Brüssel. Klara som aldri har klart å glemme Mahmoud, reiser med ham til Paris. Men der er også forfølgerne. De må ta mange forholdsregler for å bli kvitt dem, bruke mobiler som ikke kan spores, hoppe fra det ene kollektive transportmidlet til det andre osv. Til slutt finner de fram til oppbevaringsboksen og får åpnet den. Den inneholder en liten datamaskin. Denne tar de med. På nytt er forfølgerne der. De søker tilflukt inne i en matbutikk, men blir innhentet. Det løsnes skudd, og Mahmoud blir truffet. Han dør i armene til Klara. Selv må hun bare komme seg av gårde. Pressen slår stort opp at en svensk akademiker er blitt likvidert i Paris. Samtidig er Klara etterlyst. Nå er det hun som har hånd om datamaskinen med det brennbare innholdet. Hvordan skal hun få åpnet den? Hun kontakter bekjente og får navnet på en habil hacker i Amsterdam. Klara reiser til den oppgitte adressen. Hackeren viser seg å være en svært opposisjonell tenåringsjente. Hun har en snedig plan.
En fjerde hovedperson i boka er den svenske lobbyisten Georg Lööv. Han jobber for et stort amerikansk firma, Merchant & Taylor. Georg har nettopp fått noen nye kunder, representert ved personene Reiper og Josh. De vil ha ham til å utføre tvilsomme operasjoner. Bl. a. skal han snike seg inn i EU-bygningen, finne fram til Klaras kontor og der utstyre datamaskinen med en ”pinne” som vil sende videre alt hun skriver inn.
Bokas sluttscener utspiller seg i den svenske skjærgården. Her har Klara vokst opp, og hit søker hun seg tilbake. Klara har alliert seg med en venninne. De søker tilflukt i en hytte på en liten øy. Skjulestedet har de fått anvist av Bosse, Klaras barndomsvenn. Det banker på hyttedøra, og inn kommer Klaras bestefar i følge med en amerikaner. Det viser seg å være CIA-agenten som altså er Klaras ukjente far. Heller ikke nå røper han sin egentlige identitet. Men også forfølgerne har sporet dem opp på denne øya. De ligger utenfor, klare til å ta seg av Georg som for lengst har skiftet sede og blitt holdt som fange av sine oppdragsgivere. For å redde jentene som befinner seg inne i hytta, går CIA-agenten ut for å forhandle. Det ender med at han blir truffet og drept av et skudd. Säpo er varslet og kommer til. De har fått sine instrukser fra amerikanerne. Klata blir på nytt brakt i sikkerhet, mens venninnen oppsøker en avis. Med seg har hun sin egen datamaskin. Hoveddisken fra maskinen i Paris er blitt byttet ut. Amerikanerne har nå maskinen de gjorde alt for å få tak i, men de svenske jentene har fremdeles de sensible innholdet som viser hva som egentlig har foregått når den amerikanske hæren tok afghaner og irakere til fange. Nå må de amerikanske myndighetene gi opp å få lagt hånd på dette. De to svenske jentene har skaffet seg et utmerket forhandlingskort.
