Bokelskere.no

Diego Marani er en av disse forfatterne som enten treffer deg med sin spesielle humor, litt forskrudde karakterer og hang til å skrive om Finland, eller så vil bøkene hans være som et spørsmålstegn på hundre og åtti sider (denne boka)/to hundre og noen og tretti sider ("Ny finsk grammatikk", anmeldt her).

Tross de lysende anmeldelsene bøkene hans er møtt med, er jeg en av de som ikke har maktet å få noe som helst av bøkene hans. Til og med "Den siste Vostjakeren", en bok med en hovedperson som tilbringer flere år i en gulag, blir løslatt og funnet av en kjærlighetssulten lingvist som er en av få som kan forstå ham, før han blir en trussel mot teoriene til Jarmo Aurtova, en finsk nasjonalist og lingvist.

Boka har flere problemer.

Det som burde være interessant nok, f.eks. Ivans opplevelser i gulagen, blir fort feid til side til fordel for det uinteressante; Jarmos teorier om finnere, språk og fornedrelsen han mener nasjonen vil bli utsatt for dersom Ivan beviser slektskap mellom finnere og en annen folkegruppe jeg skal la være å nevne her.

Humoren fungerer heller ikke. I hvert fall smilte jeg ikke én eneste gang. Til det er boka og humoren for tørr og kald. Selv når Ivan "låner" et reinsdyr fra en dyrehage og forsvinner i storbyen blir det morsomt.

Enda en av mine verste leseopplevelser i år og i juli.

Styr unna.