Bokelskere.no

Det er mye mer ved denne boken enn selve tragedien. Lenge er den en rørende og varm fortelling om forelskelse og kjærlighet. Følelsene skrives frem uten påtrengende forherligelse. At dette kommer fra en manns ståsted gjør det hele kanskje enda mer rørende for leseren.

Ømheten i det hele som forsterkes av bokens korte, presise setninger. Det er rett frem og liketil, ingen hemninger, men heller ingen overdrivelser. Det føles ekte, også før man vet at forfatteren har skrevet om egne erfaringer.

Og når dette fatale skjer, eller kanskje mest av alt like før det skjer, når panikken og angsten slåss med trassig tro og håp, ER man i situasjonen. Når fortelleren fokuserer på interiøret mens legen formidler barnas forsvinnende lille sjanse for overlevelse, er det med en troverdighet og innlevelse som er vond, men desto mer psykologisk og empatisk sett viktig, å ta inn over seg.

Etterpå, denne stillheten. Tomheten. Dette intet.

Dette kan bare formidles av en som selv har vært i situasjonen.

(Les gjerne hele omtalen på Ellikkens bokhylle)