Dette er en bok som tilsynelatende forteller to historier. Den ene om en ung mann, Byron. Den andre handler om den eldre mannen, Jim. Annen hvert kapittel om hver av dem. Det tok sin tid før jeg egentlig skjønte at dette var deler av samme historie, Det var bare tidspunktene da det foregikk som var forskjellige.
Boka tar utgangspunkt i en tildragelse fra vikeligheten. Det er året 1972. Tida er i utakt med jordklodens bevegelser. Det er nødvendig å stoppe alle klok kene og legge til to sekunder. Den som gjør Byron (11 år og bokas hovedperson) oppmerksom på dette er James Lowe, Byrons klassekamerat og skolens gløggeste elev. Guttene går på Winston House, en anerkjent privatskole, for dem som vil fram i livet. Byron bor i Graham House, et stort hus på den andre sida av lyngheia som de må krysse for å komme til skolen. Byron har en lillesøster Lucy 6 år. Faren Seymour Hemmings arbeider som de andre fedrene i London og er bare hjemme på helgebesøk. Atmosfæren i hjemmet er merkbart kjørligere når han (en sjalu kontrollfrik) er til stede. Moren (Diana) er strålende vakker, men mangler totalt selvtillit. Hun er ingenting, mener hun selv. Hun lar seg helt forme etter omgivelsene, for eksempel kler seg utelukkende etter ektemannens smak. Huset deres som altså ligger for seg selv, har en stor hage. Diana liker å stelle med blomster. I utkanten av tomta er det et tjern med gjess. En gang da James var her, bygget guttene en bro over tjernet James gjorde beregningene når det gjalt brospenn, og Byron bar stein til broen. Etterpå skulle byron gå over broen, men falt i vannet. Dette likte foreldrene til James dårlig (selv om det ikke var han som ble våt), og i ettertiden har James ikke fått besøke Byron. Når skolen har ferie, må guttene skrive brev eller ringe når de vil ha kontakt med hverandre.
En dag da de er sent ute på vei til skolen, er det tykk tåke oppe på lyngheia. Foran dem er det en lang bilkø. For å slippe fram tar moren i dag en uvant vei som faren har forbudt dem å bruke. Noe kommer farende ut på veien og mot bilen. I samme stund ser Byron på armbåndsuret og registrerer at sekundviseren gjør et hopp bakover. Skikkelsen er ei lita jente på rød sykkel. Bilen gjør en liten skrens og kjører så videre. Byron ser en veltet dsykkel med ei jente under. Mora sier ingenting. Har hun ikke merket det? I tida som kommer, følger Byron godt med på nyhetssendingene. Ingenting meldes om ei jente på sykkel. Heller ikke James får høre om det i første omgang. Nå mener han at det hele var en konspirasjon fra myndighetenes side. Byron undersøker bilen nøye. Han finner ingen bulk, bare et ørlite rødt merke på en hjulkapsel. Han rådfører seg med James som mener at de må male over merket, eventuelt kjøpe ny hjulkapsel. Byron vil spare mora for bekymringer. Dessuten vet han at det ikke var hennes feil. Hun så jo ikke jenta. Men en dag sprekker det for ham, og han sier fra. Mora blir sjokkert. Først protesterer hun, det kan umulig være sant. I tida som følger, forandrer Diana seg. Hun legger seg syk, men går ute om natta. Hun brenner klærne sine og forsømmer alt husarbeid. James legger en plan. De må dra til Digby Road og fortelle at det var et uhell. Her møter de Beverly som er Jeanies, den lille jentas, mor. Alt står bra til med barnet, forsikrer foreldrene. Da de får vite om ulykken, blir de svært forvirret. Men så sier Beverly at Jeanie hadde et kutt på kneet og litt blod på sokken. Hun måtte få på plaster. På hjemveien stopper mora ved et varehus og kjøper gaver til familien i Digby Road. Da dette var gjort, ble Diana seg selv igjen. Men en dag da hun sitter på en kafé med de andre mødrene fra skolen, dukker Beverly opp og setter seg sammen med dem. Hun skiller seg klart ut og mødrene reagerer på hennes vulgære oppførsel. Før hun går, putter hun inn at Jeanie har måttet få sydd to sting etter ulykken. På nytt mister Diana fatningen, og Byron og James lager en plan som de kaller ”Operasjon perfekt”. Uten moras vitende sender Byron en invitasjon til Beverly om å komme på besøk. Denne gangen har Beverly med seg Jeanie. Hun har plaster på høyre kne. Jentungen oppfører seg utidig, og Lucy avskyr henne fra første stund. Etter besøket er Dianas lighter forsvunnet. Byron rapporterer til James hva som skjer under besøkene. Beverly kommer nå stadig oftere. Hun låner klær av Diana som fortsetter å kjøpe gaver til henne. Det blir mange ”blanke talonger” som kommer til å ergre Seymour. Dagen kommer da Beverly erklærer at nå har Jeanie blitt lam. Hun har fått en beinskinne. Beverly begynner å ymte noe om en advokat. Denne gangen ønsker hun seg et orgel. Hun får det, og med stor entusiasme går hun inn for å spille. James står klar med en ny plan. De må arrangere en konsert hjemme hos Byron der mødrene fra skolen kan bidra med å samle inn penger til Jeanie. På denne dagen oppfører Diana seg underlig, men Beverly er i sitt ess. James har kommet til konserten sammen med moren sin Han observererJeanie. Beinskinnen hennes er nå på venstre bein. Vesle Jeanie virker nå ulykkelig og forsømt. En dag setter Byron seg sammen med henne. Han får henne til å le for første gang på lenge. Skaden var nok først og fremst psykisk.
En kveld i øsende regnvær forlater Diana huset og går ut i hagen og ned til tjernet. Da hun ikke kommer tilbake, aner Byron uråd. Han går ut for å lete etter henne og finner henne nede ved tjernet. Hun forsvinner ute i vannet og blir borte. Hun har druknet. Heretter blir livet annerledes for Byrn. Faren sender ham på kostskole der han trives dårlig. Så får han beskjed om at nå har også faren hans tatt livet sitt.
Jim er en eldre mann med en vanskelig tid bak seg. Store deler av livet har han vært pasient på anstalten Beverly Hill. Men fordi legene her ikke finner noen tydelig feil på ham, blir han stadig utskrevet som frisk. Kort tid etter er han tilbake igjen, tryglende om å få bli der. Nå er anstalten lagt ned, og Jim må forsøke å finne seg til rette i et normalt liv. Han bor i en bobil. Her har han alle tingene sine. Når Jim kommer inn i bobilen, må han som den tvangsnevrotiker han er, hilse på alle tingene sine 21 ganger. Uten alle disse ritualene kan han ikke føle seg trygg. Inne i bobilen har han surret gaffateip overalt, også en sikkerhetsforanstaltning. Jim har en jobb på kaféen over supermarkedet. Hans oppgave er å tørke av bordene. Dette utfører han til punkt og prikke. Kaféen har ansatt en ny kokke, Eileen. Jim liker henne godt, men for de andre representerer hun en katastrofe. Det tar ikke lang tid før sjefen, Meade, må gi henne sparken. Eileen er bare glad til, hun likte ikke alle de orasje tingene som de ansatte måtte iføre seg. Eileen kjører bil, og en dag kommer hun i vanvare til å rygge over foten til Jim som akkurat passerer. Hun går ut av bilen, men jim kan bare kommandere henne til å kjøre videre. Det har vært vitner til hendelsen, Paula fra jobben samt en ung mann Darren. De frakter Jim til legevakten. Her får han gips på foten. I tiden som følger, får Jim mye hjelp fra arbeidskameratene sine. Det stunder mot jul, og Jim får i oppgave å være julenisse på senteret. Da trenger han bare å sitte utkledd på en stol. Eileen kommer av og til innom senteret. De andre forteller henne hva hun har forårsaket. Også Eileen liker Jim og ber ham med ut. Og Jim inviterer henne på kino og til måltid på restaurant. Eileen forteller om den brokete fortiden sin, men Jim forblir lukket.De går turer på lyngheia, men Jim karer ikke å åpne seg. Eileen er innstilt på å gi ham den tiden han trenger.
For Jim er tilværelsen blitt så uutholdelig at han ikke klarer å gå på jobben lenger. Eileen har sagt at etter jul vil hun reise bort og gjerne ta Jim med seg. Men han tør ikke. Eileen forlater ham. Han stenger seg inne i bobilen og klistrer gaffateip overalt. Han er innstil på å bli der til han dør, men før dette skjer dukker arbeidskameratene og får ham ut. En dag sitter det en fremmed mann i kafeen Det viser seg at dette er James som er tilbake på snarlig besøk i barndommens by. Han har arbeidet som atomfysiker, men er nå pensjonert, er gift og har barn. De to mennene snakker lenge sammen. De har ikke sett hverandre på førti år. Nå viser det seg at hver av dem har hele tiden båret på en gjenstand som opprinnelig tilhørte den andre. Jim har en nøkkelring som var James’, og James harc et samlekort i lommeboka si som har tilhørt Byron. Etter dett gjensynet har livet blitt lettere for Byron. Julen tilbringer han i bobilen sannen med Eileen. Om natten går de ute og inspiserer nabolagets hager. Her har Jimmy i smug plantet små blomsterløk. Til tross for kulda kan de se at løkene kommer til å spire. Akkurat det samme som kommer til å skje med livene deres.
