Viser 1 til 6 av 6 omtaler
Her er min anmeldelse av "Den usynlige mannen fra Salem" (ekstern lenke)
Dette var mye mer en oppvekstroman enn en krim. Ble derfor skuffet ettersom jeg hele tiden satt 0 ventet på spenningen!
Den usynlige mannen fra Salem er første bok i en ny politi krimserie.
Og i hovedrollen har vi Leo Junker. Han er egentlig politimann, men for tiden er han suspendert. Han bor i etasjen over et herberge, og tilværelsen hans er ganske dyster. Han har gått ned i vekt og har sine indre demoner å slite med som alle andre politimenn i krimsjangeren har ... En natt våkner han av bråk, og det viser seg at det nettopp har skjedd et mord. I samme bygg som han bor i, nærmere bestemt i underetasjen der herberget er, og selv om Leo er suspendert, klarer han ikke å holde seg 100 % unna ...
Dette er nok en bok som har blitt skamløst rost, og boka fikk Svenska Deckarakademins pris i 2013. Hvorfor, det skjønner jeg ikke, for Den usynlige mannen fra Salem kjedet meg. Dette var nok en typisk krim med ulykkelig politimann som sliter med sine indre demoner og som prøver å få livet på rett kjøl. Ikke noe nytt der i gården, og mordsaken var heller ikke noe nytt. For å være helt ærlig strevde boka med å holde på interessen min og derfor var jeg lettet over at boka var på bare 285 sider. Det er ingen tvil om at forfatteren har stor skriveglede, men det er bare så synd at boka ikke bringer noe nytt i krimsjangeren. Hvor mange ganger har jeg ikke lest denne historien før? Deprimerte purk som er suspendert, men som likevel ikke klarer å holde seg unna jobben sin. Det er skrevet tusen ganger før.
Det er ikke meningen å være sur og grinete, men en krimbok skal være spennende, dyster, og vekke nysgjerrigheten på en eller annen måte, men det eneste denne boka innehodlt, var dysterhet. Og dysterhet liker jeg for jeg er en ganske dyster person selv, men hverken karakterene i boka eller handlingen interesserte meg noe særlig. Det føltes som jeg leste boka av ren høflighet og det er ikke gøy. For som kjent avbryter jeg ikke bøker, det har jeg ikke samvittighet til, men aner ikke hvor mye jeg måtte tvinge meg gjennom denne boka for å bli ferdig med den og da er ikke lesing gøy, og synd å oppleve lettelse når man er ferdig med en bok, men det opplevde jeg dessverre med denne.
Istedet for at dette blir et eviglangt sytekor fra min side, velger jeg å skrive en kortere anmeldelse enn det jeg gjør til vanlig. Jeg trenger jo ikke å gjenta meg hvorfor jeg ikke likte boka så velger heller å holde dette kortfattet. Men kort og greit. Boka kjedet meg, det ble for lite handling, handlingen har vært gjentatt mange ganger før i krimsjangeren og karakterene i boka var heller ikke direkte forfriskende å lese om. Så dette blir nok den siste boka om politietterforsker Leo Junker for min del. Beklager ...
Krim med interessant bruk av tilbakeblikk, så dette er like mye en oppvekstskildring. Selve plottet, hvem drepte den prostituerte og knyttet drapet til vår helt, kommer litt i bakgrunnen, men det funker godt likevel. Litt mye overtøffmacho i stilen for meg, men lesverdig nok.
Jeg er en av de som leser flere og ulike bøker samtidig. Denne boka er en av få jeg har lest i en setting. Både historien og hovedpersonen fanget min interesse - og holdt på den.
Den usynlige mannen fra Salem er både en skildring av et oppvekstmiljø i en forstad til Stockholm og en spenningsroman.
Boken er også en introduksjon og tilnærming til Leo Junker. Han er en suspendert politimann som sliter med å finne en hensikt i hverdagen. Carlsson beskriver Leo som sammensatt fyr; slitt, småsur og sjarmerende.
Jeg ble glad i Leo Junker.
En natt blir en ung prostituert kvinne funnet drept i etasjen under der Leo bor. Han klarer - selvfølgelig - ikke å ikke engasjere seg saken. Valgene han tar gjør han til en mistenkt.
Da det viser seg at mordet har forbindelser til hans egen fortid, tenker ofte tilbake til tida da han var seksten. På vennskapet med søsknene John og Julia og om hvordan tiden de hadde sammen var med på å forme den han ble.
Boka har en makaber og melankolsk stemning og har temaer som hevn, identitet og fortidas skygger. Og kan en egentlig stole på noen?
Carlsson skriver med en flyt og fortellerglede. Slik at jeg sitrer av spennning selv når jeg vet hva som kommer til å skje.
Skrivestilen er gjenkjennelig fra Carlssons to tidligere spennende bøker Tilfellet Vincent Frankel og Den enøyde kaninen.
Jeg gleder meg til bok 2 om Leo Junker - Den fallende detektiven - som kommer neste år.
Sist sett
