Bokelskere.no

En gjennomført god oversettelse gir følelsen av å lese boken på originalspråket.

Den reflekterte, midaldrende hovedpersonen tenker tilbake på den fjortenåringen hun en gang var - helt "andrestyrt" i stedet for "indrestyrt" - nærmest uten tillit til sitt indre kompass.

Det er virkelig bra at vi ser tenåringen Evie gjennom dette filteret, for her har vi med en ulidelig dum dåse å gjøre. Attpåtil henger hun sammen med Connie, som er samme ulla - fornøyd med å sløve foran TV, klemme ut kvisene på hverandres rygg, prate om gutter.

Det er jammen lov å vente noe mer av fjortenåringer! Tenk om jentene hadde tatt seg bryet med å lese? Bøker ville gitt dem andre tanker og tatt dem til et annet sted, før de ble gamle nok til å flykte fysisk fra all bevisstløsheten.

I stedet roter Evie seg inn i et bekjentskap med nittenårige Suzanne, et medlem av den snuskete kulten rundt lederskikkelsen Russell. Han er tydelig modellert over Charles Manson - og da aner leseren hvor dette bærer hen.

Evie selv splittes i to - hun er en fremmed hjemme hos den rike, fraskilte moren på kritikkløs jakt etter det første, det beste mannfolket som kanskje vil flytte inn hos dem. Faren er oppslukt av sin nye partner, sekretæren han stakk av med, og Connie har knyttet seg til en ny venninne som ikke vil vite av Evie.

Evies verden snevrer seg inn til det eneste stedet der hun - iblant - føler seg velkommen: Det skitne reiret til Russell og tenåringsharemet hans. Selv om leseren må undre seg over at ikke en jente på 14 år reagerer med spontan avsky på kaoset rundt Russell - vanskjøttede småbarn infisert med lus og uten tilsyn - og på å bli presset til å yte seksuelle tjenester, noe de fleste er svært vare overfor.

Resten av livet ser Evie ut til å ha tilbrakt i skyggen av det mørket hun nesten lot seg oppsluke av den gangen. Tankene sirkler rundt hvor nær hun var, og livet hennes bærer preg av det: Et skyggeliv uten noe eget hjem, som betalt assistent hjemme hos ulike kunder, der hun kan bo til oppdraget er over.

Til gjengjeld har hun utviklet seg fra å være en irriterende dum og påvirkelig dåse til en dame det er verdt å lytte til - mens en kan mistenke at venninnen Connie, hvor hun enn ferdes, fortsatt er samme dumme dåsa. Slik sett var det nok bra at livet røsket tak i den unge Evie den gangen og viste henne hva Russel og gjengen hans egentlig stod for.