Forfatteren var selv grenselos og en av lederne av kommunistruten, og skildrer her i romans form noen av sine opplevelser. Sigurdssøn var utdannet pølsemaker og syntes selv ikke at han kunne skrive noen roman, men oppmuntret av Max Tau ga han det et forsøk, og resultatet ble ikke stor litteratur men en lettlest og tidvis spenningsfylt roman. Boken utkom i 1949 og var en av de første som handlet om nettop grenselosingen.
Etter krigen var Sigurdssøn i mange år aktiv i Grenselosers og Kurerers Forening, der han blant annet kjempet for at deres ytterst krevende arbeid under okkupasjonen skulle bli bedre kjent, og særlig viktig var det for ham at ungdommen skulle få kjennskap til dette og romanen ble dermed gjenutgitt i 1973.