Bokelskere.no

Enda en historie fra oppgjøret etter krigen, et oppgjør som har vært forsøkt beskrevet som fremragende i vårt land. Kan godt være det var enda verre i andre land, men det viser seg altså at det er rom for å korrigere inntrykket også hos oss.
Syns boken har et litt tørt, byråkratisk språk. Litt gammeldags. Til tider litt vrient å følge de ulike innspill, synes jeg.
Men historien føyer seg inn i den ganske rystende beskrivelsen av et Norge under eneveldig Arbeiderparti styre, som tillot enkelte maktpersoner (menn) å både etablere lover og forskrifter, instruere politiet og til dels selv felle dommene. Denne historien avviker i så måte fra mange andre ved at domstolene ikke følger det de antar er folkets (og pressens) ønske i saken. Det kan være greit å kjenne til denne delen av vår relativt nære historie.
At pressen foretar seg enkle tabloide slutninger og dermed blir del av den dømmende makt er for så vidt tilfelle også i vår tid, det kan være nok å nevne Baneheia og Giske saken.
Boken omhandler ikke Flagstads karriere i siste del av livet. Det kunne den kanskje gjort, i kortversjon. Samme med de øvrige hovedpersoner som f.eks. advokat Sundfør.