"Jeg løper inn på badet og smeller døra igjen bak meg. Ser på meg selv i speilet. Alt jeg gjør, gjør denne forbaskede jenta. Løfter et øyebryn, blunker vekselvis med øynene, lager trutmunn, stikker ut tunga. Jeg er jenta i Slayer-skjorta. Det er ikke til å komme utenom." Forvandlerne, s. 20-21 (Av T. Cooper og Allison Glock-Cooper)
For noen år siden kunne man nesten ikke se en hip hop-musikkvideo uten at artisten/regissøren på slutten lovet at "fortsettelsen følger", eller "to be continued". Noen fortsettelse kom ikke, og jeg har aldri kommet over en god forklaring på hvorfor de kreative menneskene bak musikkvideoen gjorde dette. Alle aksepterte det som en liten særegenhet ved sjangeren. En enkel skyteskive for den som ønsker å påpeke de latterlige sidene i sjangeren.
Ekteparet T. Cooper og Allison Glock Coopers "Forvandlerne" har ingenting med hip hop å gjøre. Eller hvis en skal være pertentlig, så er det et par tilfeller hvor forfatterne forsøker seg på slang, ala Snoop Dogg. Det handler i stedet om identitet, kjønnsidentitet. Men boka er som en av de ovennevnte videoene, den lover, men leverer aldri. Ikke i begynnelsen. Ikke i midten, og definitivt ikke på slutten.
Kort sagt; dette er en bok hvor hovedpersonen alt for lett aksepterer den radikale forandringen han gjennomgår over en natt, hvor forklaringen bak forandringen er alt for latterlig og bare er interessant i teorien, og hvor slutten er skuffende fordi så skamløst legger opp til en oppfølger, i stedet for å gi oss et tilfredsstillende klimaks.
Styr unna.
Liker konseptet med at man våkner opp som en ny person i begynnelsen på hvert High School år. Synes starten er bra, men etter hvert blir handlingen litt "standard". Noen som bestemmer seg for å ikke følge reglene og gjøre opprør.
grei ungdomsbok med en ny vri- i fantasysjangeren jeg får lyst til å lese neste også- og det er ikke verst-