Viser 1 til 3 av 3 omtaler
dette er absolutt min favoritt bok, spenningen vokser hver side jeg leser. jeg er selv 14 og bare tanken av å gå gjennom den reisen som Angie gjore får meg til å gråte. jepp jeg tror jeg gråt 20 ganger. helt fantastisk skrevet! <3
Kan man glemme tragedier hvis man vil det nok?
Hun forsvant da hun var på teltur sammen med andre. Angela forsvant i skogen da hun gikk for å tisse, og var forsvunnet i hele tre år før hun plutselig dukker opp i sitt eget hjem igjen. Det eneste hun husker er tiden før forsvinningen. Så i hennes hode er hun fremdeles 13 istedet for 16. Foreldrene og psykologen hun begynner å gå til finner ut at hun har en diagnose som gjør til at hun har flere personligheter som hun ikke helt kan styre selv. Det er en diagnose som er vanskelig å forstå seg på for oss som ikke er rammet av det selv eller ikke kjenner noen som har denne diagnosen. Diagnosen til denne hovedpersonen heter nærmere bestemt: Dissociative identity disorder (DID) (Phew, glad jeg ikke er psykolog/psykiater, det holder med at jeg ser Dr. Phil på dagtid nå som Vm-sjakk er over). En merkelig diagnose virker det i alle fall som det er.
Som sagt, Angela husker ikke noe av de tre årene hun har vært borte og siden hun består av flere personligheter, bestemmer psykologen hennes å prøve ut nye metoder for å nå ut til alle personlighetene til Angela. Vil det virke og vil de finne ut hva som skjedde med henne, og hva hun har blitt utsatt for? For ikke snakke om hvor hun har vært?
Dette er mildt sagt en psykologisk thriller med et meget spesielt konsept. Har ikke lest bøker om noen som har denne diagnosen før. Har bare hørt om diagnosen og spesielt å lese en bok om en person som har denne diagnosen, selv om det er fiction. Men dette er en diagnose som faktisk eksisterer, selv om det er vanskelig å tro. Men det er jo så mange psykiske diagnoser der ute i disse dager og navn på absolutt alt. Men å lese om noen som har denne diagnosen var temmelig spesielt på mange måter og vanskelig å forklare. Det er en diagnose som er vanskelig å "tro på" selv om den eksisterer også i virkeligheten.
Har ikke lest mange psykologiske thrillere for ungdom før, men mange voksne utgaver av psykologiske thrillere; og syntes boka hadde et godt konsept og grunnlag, men syns det var snedig og rart gjennomført av mange årsaker. For det første ble alt veldig forutsigbart. For det andre var det litt rotete fortalt. Jeg hang med, men likevel skulle jeg ønske at boka var litt bedre strukturert. Mer målrettet for ofte virket det ikke som om forfatteren selv visste hvor retningen ville gå. Litt uklart. For det tredje skulle jeg ønske at jeg fikk vite litt mer om Angelas fortid, før tiden hun forsvant og for det fjerde: syns tiden etter forsvinngen, tiden hun er tilbake, er litt kunstig. Ikke alle relasjoner, og situasjoner etterpå virker troverdig, dessverre og det irriterte meg mye. Syns på en måte at boka var dårlig planlagt og burde ha vært "strammet opp" mye mer. Gitt litt mer troverdige situasjoner, i hvert fall etter forsvinningen til jenta. Tiden etter hun kom tilbake.
Jeg sier ikke at jeg hater boka, men ble litt skuffet. Skulle ønske at det sto mer om diagnosen (selv om forfatteren tar det opp som etterord i boka), men skulle gjerne ha brukt mer av det i boka også, gitt mer flyt i historien og gitt boka mer dybde. Det var et savn. Syns boka blir for tynn for et slikt konsept og forfatteren var litt famlende. Det virket ikke som om hun behersket å skrive boka på en troverdig måte, at prosjektet kanskje ble for stort? Bare en følelse jeg fikk mens jeg leste og som jeg satt igjen med da boka var ferdiglest.
Søt jente 13 er en småspennende psykologisk thriller med et godt utgangspunkt. Man føler med denne stakkars jenta, men likevel skulle jeg ønske at boka ga meg mer. Mer bånd til karakterene og mer driv. Det tok for lang tid før det skjedde noe. Alt i alt, en kort og lettlest bok, men ikke særlig mer enn det. Skulle ønske at boka ble utdypet mer innen mange områder.
Sist sett
