Viser 1 til 4 av 4 omtaler

Skjønner først nå at det er fyrstikker som er avbildet på omslaget på førsteutgaven (?)
Av en eller annen grunn sliter jeg med å være kritisk mot Behn.
Det har med selvmordet hans å gjøre, innser jeg.
Et av verdens mest smertefulle temaer.

Fortellingene var ikke slik jeg hadde sett for meg, imidlertid var de lettleste og han brukte ingen kompliserte ord som forsinket lesegleden eller gjorde at det krevdes ekstra tid til analyse.
Alle fortellingene er veldig korte, noen på bare 1-2 sider.

Jeg likte aller best:
Slutt
Det er meg de snakker om
Sånne ting er du bare nødt til å greie
Veldig enkelt

Fortellingene til Behn bringer deg til situasjoner hvor du tenker på det lekne og det grove som finnes i mennesket. Situasjoner hvor du må ta valg for å hedre en sterk iboende karakter eller hvor du gjør feilsteg for å innse håpløsheten av å hele tiden skulle være på vakt. Korte reiser inn i konsekvenser og ettertanker. Jeg likte godt flyten hans og de fleste fortellingene hadde noen tankefulle siste setninger som omfavnet scenarioet i en retning hvor man kanskje skulle kunne lære av andres valg eller feilsteg, eller i det minste kjenne seg igjen og føle på det å være feilbar.

Det var en del snusk og lystfokus involvert, og ikke mye som omhandlet direkte møter med personlig oppgitthet, eksistensiellkriser og nysgjerrighet rundt døden, noe som jeg hadde forventet meg mest på grunn av tittelen.

Lesning uten utløpsdato i dét menneskeheten fortsetter i samme spor som da Behn skrev boken.

Terningkast: 4.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Her klarer forfatteren ganske kjapt å gjøre fortellingene interessante. Men slutten derimot var dårlig. Slutten på historiene forstår jeg ingen ting av. Det er som å bli avbrutt midt l historiefortellingen.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Samling små noveller av varierende kvalitet. Lettlest for å si det sånn. Jeg leste 1-2 om dagen for å prøve å tenke litt over dem og ikke lese hele boka på en dag, noe som ikke vil ta særlig lang tid. Et par av dem smilte jeg av men det var det

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Ei kort og grei samling av korte og stort sett greie noveller. Eg ser i andre omtaler at enkelte meiner at eit par av novellene er av vesentleg betre kvalitet enn dei andre, men det blei ikkje klart for meg undervegs kva for nokre dette skulle vere. For meg virka nivået å vere stort sett jevnt.

Det er som nevnt stutte historier som blir servert, situasjonane og persongalleriet blir kortfatta presentert, om lag som i eit tablå, og historiene har oftast underfundige poeng og unntaksvis også rom for fleire tolkingar. Ein fellesnemnar for dei fleste av stubbane er at hovudpersonen ikkje heilt passar inn, eller er framandgjord på ein eller annan måte.

Er det ein underliggange moral eller bodskap i samlinga? Kanskje, men eg har vondt for å få auge på den. For meg verkar dette å vere ei fingerøving i sjangeren, eit første steg på vegen til ei litterær karriere. Det er inga dårleg bok, men heller ikkje meir enn middels bra etter mitt syn. Likevel fekk boka stor merksemd då den kom ut, kan hende traff den eit kvart i tida, eller så har den kvalitetar som eg ikkje fekk med meg.

Tida det tok meg å lese denne samsvarar med tida det tek for SAS frå å taxe ut frå gaten på Gardermoen og til å lande i Kristiansund. For den som ikkje måtte like boka er det såleis i liten grad bortkasta tid å bla igjennom den. Og for dei som, som meg, liker den middels bra, er den kort nok til at ein ikkje gjeng lei.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Sist sett

Heidi BJan-Olav SelforsNorahG LHarald KHanneToveRisRosOgKlagingHilde H HelsethKirsten LundEmil ChristiansenAnne-Stine Ruud HusevågTraltemay britt FagertveitMarteLyriaIngunn SEllen E. MartolToneTanteMamieAmanda ADolly DuckBjørg L.Kristine LouisePiippokattaGrete AastorpMonica CarlsenLillevisveinBjørn SturødGrete AmundsenKatrinGsiljehusmorTine SundalJulie StensethLena Risvik PaulsenKaren PatriciaKarin BergelmeStein Kippersund