Nok en bok der handlingen omfattes av to ulike historier. Om slikt skal bli vellykket eller ikke, er bl.a. avhengig av sannsynligheten i sammentreffet. Det vanlige er at fellespunktet for de to sakene avdekkes i slutten av boka. Da har gjerne den ene saken (den nåtidige) kastet nytt lys over den andre saken (den fra fortiden). Men hvor troverdig er det at den samme personen / de samme personene skal bli berørt av akkurat disse to sakene?
Oðinn er alenefar til ei elleve årig datter Rùn. En tid etter at forholdet mellom ham og kona hans Lara tok slutt, døde sistnevnte etter et fall ut av et vindu. Oðinn prøver så godt han kan å være en god far for Rùn, men han føler hele tida at han ikke strekker til. Det er hevet over tvil at Rùn har måttet fått et sjokk da mora hennes døde. Far og datter klarer ikke å snakke sammen om det som skjedde den gang. I stedet sender han henne til en psykolog, bl.a. fordi han ønsker at hun må bearbeide det underlige, anstrengte forholdet som jenta har til bestemoren sin, Aldis, Laras mor. Oðinn har nylig fått en ny jobb. Han skal skrive en rapport om Krokur, en barneverninstitusjon som er under etterforskning. Stedet ble drevet av det sterkt religiøse ekteparet Veigar og Lilia. Her ble det plassert gutter, unge lovbrytere som var for unge til å få fengselsstraff. Det som rettet mistankens lys mot spesielt Krokur, var en ulykke som skjedde der i 1974. To unge gutter ble funnet døde i en bil som sto på stedet med motoren i gang. Dødsårsaken var kullosforgiftning. Hadde snø tettet til eksosrøret? Man antok at guttenes plan var å bruke bilen til å komme sg vekk. Mn hvorfor satt da begge i baksetet?
På Krokur jobbet i 1974 ei ung tjenestejente, Aldis. Hun virker ensom og venneløs. Mora si har hun brutt med siden denne ikke tok dattera si i forsvar den gang moras samboer forgrep seg på henne. En ny gutt blir plassert på Krokur. Han heter Einar og virker langt eldre og mer moden enn de andre guttene. Hvorfor er han kommet hit? Undrer Aldisseg på. Også Einar fatter interesse for Aldis. Og etter en tid havner de i samleie, noe som påfører Aldis graviditet. Forholdene på Krokur er svært strenge. Guttene får ikke motta verken besøk eller brev hjemmefra. Dette er underlig siden det fra mange familier er blitt sendt brev. Så får Aldis nyss om at bestyreren Veigar har gjemt unna alle brevene som han oppbevarer i Kjelleren. En natt ser Aldis sitt snitt til å snike seg ned i kjelleren. Hun vil finne brev som kan fortelle henne noe mer om den mystiske Einar.Hun kommer over en bunke brev, skrevet til Einar fra ei jente som kaller seg Eialinn. Mens Aldis er der nede i kjelleren, hører hun noen komme. Hun gjemmer seg i et lite kott, men klarer å skimte silhuetten av ei ukjent ung jente som med kniv i handa går og mumler ukvemsord. Senere forteller Aldis Einar hva hun opplevde og får servert hele den tragiske historien. Jentas navn er Eialinn. Hun og Einar var en tid kjærester. Ealinn ble gravid. Da familien stelte til så mye bråk rundt dette, ble en ulovlig utført abort den eneste løsningen. De fikk vekk det døde fosteret, men Eialinn selv ble skadd av overgrepet. Lenge lå hun på sykehus, og da hun endelig kom hjem, hadde hun alvorlige hodeskader. Eialinns far er en mektig dommer. Han klarte å ordne det slik at det aldri ble reist noen tiltale. Men barnefaren burde naturligvis få sin straff, derfor ble Einar ureglementert plassert på Krokur. Fortellingen hans har gjort Aldis kvalm. Nå vil hun i hvert fall ikke fortelle Einar at hun selv er blitt gravid. Aldis vil snarest mulig komme seg vekk fra Krokur.
Også bestyrerparet er av samme mening. Derfor har Veigar allerede satt fram bilen på tunet. Aldis selv står i vinduet og ser Einar og en mindre gutt som prøver å gjemme seg for den strenge bestyreren. Redningen for dem blir å gjemme seg i bilen. Nå får Veigar øye på Eialinn. Flere kvelder har hun sneket seg rundt på området til bestyrerens store forbitrelse. Han fører henne bryskt med seg inn på kontoret, og da de kommer ut igjen, er dommeren, Eialinns strenge far, med. De går bort til bilen. Veigar stikker hodet inn, og Aldis, som ser det hele, kan konstatere at noe fryktelig må ha skjedd. En livløs kropp løftes ut av bilen og legges på snøen. Det er Einar. Så kommer den lille kameraten til. Begge er døde. Aldis ser også at Veigar plukker noe vekk fra bilens eksosrør og kaster det inn i skogen.
Oðinns etterforskning bringer på det rene at tjenestejenta på Krokur var ingen ringere enn Aldis, hans egen svigermor og bestemoren til dattera hans. Han konfronterer Aldis med dette og får vite at ganske riktig, Lara var datter av Einar, og Rùn var altså hans barnebarn. Og ikke nok med det. Nå kommer også hele historien om Laras død fram. Hun ble dyttet ut av vinduet, og den som gjorde det var Rùn etter at mora urettmessig hadde kjeftet på henne. Faren blir skremt. Han frykter for sin datters framtid. Kan hun leve med dette? Hva kan hun komme til å gjøre senere i livet? I desperasjon griper han til en flaske sovemedisin som han heller i drikken til Rùn. Han forteller Rùn at nå skal de besøke onkelen Baldur. De setter seg inn i bilen, men han kjører bare inn i den tomme garasjen til en død kollega. Kort tid etter konstaterer han at Rùns lille kropp er blitt helt livløs. Selv er han også fryktelig søvnig. Til alt hell bar det vitner til alt som skjedde, derfor nle Rùns liv berget i siste liten, men Oðinn selv døde. Rùn blir heretter oppfostret hjemme hos Baldur som hun forguder. Onkelen og hans kone, Sigge, har lenge ønsket seget barn. Rùn selv er svært fornøyd med denne ordningen. Det eneste er Sigge. Hadde ikke hun vært der, kunne Rùn hatt onkelen sin helt for seg selv.
Så tilbake til spørsmålet jeg stilte i starten. Er det troverdig at samme person, her Oðinn, som har opplevd drapet på sin ex-kone, ikke bare etterforsker, men er også personlig berørt av saken fra 1974? Ja, må man absolutt kunne svare her. Som det også betones i boka, er Island et lite land, og i motsetning til mange andre land er det trolig mindre oppblanding av nasjonaliteter her. Derfor er det nok ikke så rart at svigermora er involvert i saken han skal skrive rapport om.