Bokelskere.no

I Tvekampen reiser vi tilbake i tid. Til året 1972. Året da sjakkgigantene Spasskij og Fischer møttes til dyst i Reykjavik. Dette berømte verdensmesterskapet i sjakk er bakgrunnsscenarioet i boka. Og det er Marion Briem som er protagonisten/ detektivhelten. Handlingen finner nemlig sted før godeste Erlendur Sveinsson entrer arenaen og blir assistenten til Marion.

Vel, artig og veldig interessant å møte Marion i en hovedrolle. Vanligvis er den karakteren bare en bifigur i disse krimbøkene til Indridason.

Tvekampen er tvers igjennom kvalitet. Fascinerende, spennende og lettlest, sidene fyker unna. Boka får toppscore av meg. Uten tvil, seks på kritiker-terningen!

Krim! I påsken! Jeg føler jeg har tatt påskeferien på alvor denne gangen altså . Det er skikkelig lenge siden jeg har begitt meg ut på den galeien. Ja, bortsett fra ALT ER MITT av Lillegraven har jeg ikke lest krim på flere år faktisk. Dette var god krim. Men jeg ble kanskje vel så betatt av livshistorien til etterforskeren, Marion Briem, som til selve krimgåten. Hennes tøffe barndom da hun ble behandlet for tuberkulose og måtte bo på sanatorium. Der møtte hun også andre barn med tøffe skjebner . Jeg undret meg hele veien hva hennes barndom hadde med det som skjer på Island under verdensmesterskapet i sjakk i 1972 ... Fikk aldri helt svaret, da... Hovedhandlingen utspiller seg med kald krig, avlytting, avhopping, og ikke minst Bobby Fischer sjakksuperman som bakteppe. Men …. Jeg må bare skuffe sjakk-entusiaster. Det handler lite om sjakk, men mesterskapet danner en god ramme rundt dramaet. Grei krim- lest på et blunk. Påskeferie, altså !!

Denne boka forteller to helt forskjellige historier som ikke har noe til felles. Nå er det ikke uvanlig at en kriminalroman dveler litt ved etterforskernes privatliv eller fortid. Men det omfanget det gjøres i her, mangler vel et hvert sidestykke. Man kan mistenke at kriminalhistorien i seg selv var så tynn at forfatteren måtte spe på med noe annet i tillegg – her den gripende historien om tuberkuløse barn.

ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……*
Handlingen starter med en kinoforestilling. Unggutten Ragnar er en ivrig kinogjenger. Han ser omtrent alle filmer som går på byens kinoer. For å bevare noe av opplevelsen har han i tillegg med seg en båndopptaker som registrerer all lyden på filmen. Som regel går han på5-forestillingen som er minst besøkt. En dag finner kinovakten ham sittende urørlig i salen lenge etter at filmen er slutt. Gutten er blodig. Noen har stuket en kniv inn i ham og drept ham. Da gutten ankom kinoen, ble det lagt merke til at han hadde med seg en skoleveske. Den og all dens innhold er forsvunnet.

De som etterforsker dette drapet er Marion Brien og unge Albert. Det første de må gjøre er å kartlegge hvilke andre personer som var til stede under denne 5-forestillingen. Hva kan de ha sett, og hva kan de fortelle om de andre tilstedeværende? Det er på langt nær alle som melder seg frivillig, og da må politiet sette ekstra inn for å finne fram til de resterende Blant
disse viser det seg å ligge ulike motiv til grunn for tilbakeholdelsen. En uteligger hadde sneket eg inn uten å betale billett, en alkoholiker hadde sittet og drukket rom under hele filmen, en kvinne og en mann hadde hatt et hemmelig kjærlighetsmøte i mørket. Dessuten var et par menn, sannsynligvis utlendinger blitt observert.

Dette foregår på et tidspunkt da det vrimler av utlendinger i Reykjavik. Verdensmesterskapet i sjakk mellom amerikaneren Bobby Fischer og russeren Boris Spasskij er lagt til byen, og med det følger bl.a. masse utenlandske journalister. Marion saumfarer området rundt kinoen, i tilfelle noen skulle ha etterlatt et eller annet spor. Hun finner en sammenkrøllet sigarettpakke og en tilhørende sneip av russisk merke. Undersøkelser viser at dette stammer fra islendingen Viðar, i det offentlige kjent som kommunist. På forespørsel nekter han å ha vært inne i kinolokalet, men innrømmer til slutt at han befant seg utenfor på angjeldende tidspunkt. Hvorfor nekter han for øyeblikket å fortelle. Noe alvorlig skal snart skje og ingenting må røpes før alt er overstått, forteller han.

Politiets teori er at noe må ha sett båndopptakeren til Ragnar og trodd at han drev med overvåking. Dette må ha vært noen som hadde en samtale om noe som ikke måtte komme andre for øret. Det kommer fram at Viðar har en god russisk venn som heter Jurij. Han befinner seg for tiden i Reykjavik som en del av det russiske sjakksupporterlaget. Han har fått nok av tilstandene i Russland og ønsker å flykte med familien sin til USA. Så snart meldingen kommer om at familien hans er i sikkerhet, skal han søke tilflukt hos amerikanerne. Det var detaljer rundt dette han og en amerikansk utsending drøftet på kinoen da de oppdaget at Ragnar på setet foran satt med opptakerutstyr. De tok ham for å være en spion. Den noe hissige Jurij drar fram en kniv han alltid har med seg og kjører den inn i unggutten. Enden på historien blir at Viðar føler seg moralsk forpliktet til å angi vennen sin til russerne som tar hånd om ham.

Språk i boka er enkelt og svært konkret. Setningene er korte og det fortelles med mange detaljer. Dette skaper bilder for leserne som lett kan se de ulike situasjonene for seg. Men ofte, særlig i passasjene fra Marions barndom. Blir enkeltheten dratt for langt, slik at inntrykket glir over i det barnslige og naive.

En helt grei kriminalhistorie fra den kalde krigens dager med verdensmesterskapet mellom Boris Spasskij og Bobby Fischer i Reykjavik som bakteppe. Lettlest og foroverlent, og uten de helt store overraskelsene både mtp fortellerteknikk og innhold. En helt grei bok å ha med for å lese på en lang reise.

Likte denne. Har lest Myren før. Fikk assosiasjoner til Chess musikalen og tidlige Jan Guillou bøker. Historien snirkler seg sakte fram til en god løsning. Det jeg liker med boken er personskildringene og beskrivelsen av 70-tallet og tiden før. Når jeg leste kom barndomsminner om røyktunge rom, fete skinnskjegg og slengbukser.

tja --ok nok og fint med bøker fra island - men litt langtekkelig synes nå jeg

Savner Erlendur!

En rolig og langsom krimhistorie denne gang, hvor Erlendurs mentor og tidligere makker løser saken. Historien ligger tilbake i tid, mens tittelkampen mellom Spasskij og Fischer foregikk på Island. Indridason skriver som vanlig godt og trådene nøstes sakte men sikkert opp.

Kjedelig bok av Indridason! Hadde store forventninger til denne, men de ble ikke innfridd, dessverre. Lite intensitet, selv om det kan være fint med litt rolige bøker også. Det ble så lite handling og spenning her, at det bare ble noe kjedelig. Tror jeg drøyer neste bok, når og hvis den kommer, da det er mange andre spennende forfattere som jeg vet klarer dette mye bedre enn Indridason presterte her.

likte boka godt, god krim, men savnet Erlendur.........helt til siste side. da lo jeg godt,Arnaldur er en luring