Viser 1 til 1 av 1 omtaler

Dette er ein såkalla boksingle frå Flamme forlag, ofte underfundige og sereigne.
Boksingelen startar med fakta frå dyreverda, men vi får snart høre om farmor som er 94 og dement og som eg-personen er sterkt knytta til:
Eg-personen skriv også om seg sjølv etter at ho vart påkjørt av ein ambulanse, og fekk hjernerystelse. Tilsynelatande små detaljar i livet, enkelt skrive, men det oppstår ein magi her som det også gjorde i debutboka hennes "Hver morgen kryper jeg opp fra havet"..
Det skjøre livet, det dyrebare, som vi kan miste på eit sekund, td i ei trafikkulykke.

I forordet siterer Frøydis Sollid Simonsen Marguerite Duras:
Skriver man hele livet så lærer man seg å skrive. Det redder en ikke fra noe.
Nei, vil eg legge til, men å lesa det ein klok forfattar skriv, trøstar oss...

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Roger MartinsenChristoffer SmedaasTove Obrestad WøienSigrid Blytt TøsdalBjørg Marit TinholtTrude JensenkntschjrldHanne Kvernmo RyeLene AndresenLeseaaseSissel ElisabethTurid KjendlieIngvild SmgeelmeKjerstiFindusGrete AastorpBerit RStine SevilhaugTherese HolmBeathe SolbergHarald KMads Leonard HolvikKirsten LundPrunellaLailaIngunn SHelena ETine SundalEli Hagelundritaolineingar hKarin BergLars Johann MiljeJarmo LarsenBjørg  FrøysaaEllen E. MartolPer Åge SerigstadSilje-Vera Wiik Vale