Denne serien handler først og fremst om empati og forståelse. Det er en varm og lun historie om kjærlighet, familie og hat i en tid da både land og mennesker skulle komme seg etter krigen.
Karakterene har hatt en fin progresjon i takt med handlingen siden bok 1. Spesielt da Ragnhild som viser seg å være en sterk kvinne som står opp for de som sliter. Hun gir de en stemme, samtidig som ikke hun selv heller er helt perfekt... Dette gir serien stor troverdighet og en dybde. Kristin har fanget stemningen i etterkrigstiden på både en sterk og sår måte. Noen av bygdas hemmeligheter har blitt avslørt, men fortsatt er det nok en del overraskelser på lur....
Jeg har blitt glad i både karakterer og miljø. Jeg har aldri lest en serie hvor det er så mye gråsoner. Det er ingen som klart peker seg ut som skurker for jeg forstår hvorfor de gjorde som de gjorde. Dette gjør serien ekstra interessant, for vanligvis er det mer svart-hvitt i sjangeren.
Jeg ser frem til å lese videre.