Viser 1 til 9 av 9 omtaler

Sterk og vakker om omsorgssvikt og reddende engler i form av en morfar med evig av tålmodighet og kjærlighet. Anbefales.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Ja, det er en vakker bok, men hvorfor skal det nesten alltid dreie seg om grove og stygge overgrep? Jeg er glad for at overgrepene blir snakket om og skrevet om, men ikke bare det, nok er nok. Nesten hver gang jeg plukker opp en Norsk bok med god omtale så inneholder den overgrep… er dette virkeligheten eller er alt bare fiksjon for å selge boka? Er offerrollen blitt den gjennomgående rollen i Norsk fiksjon - og virkelighet? I så fall er jeg ferdig med denne formen for fiksjon.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Forteljarstemma i boka er ei dame som fortel om sin eigen oppvekst saman med bestefaren. Både hendingar frå fortida og i notida er fortalt i første person notid. Samstundes får ein historia til bestefaren og mora, desse er fortalt i tredje person og både i notid og fortid. Flik for flik får ein avdekka eit lappeteppe av ein historie, ei familiesoge med tragedier, svik og overgrep, men også med eit rørande fint forhold mellom jenta og bestefaren.

Sentralt i forteljinga er sommaren før jenta skal byrje på skule. Bestefaren har fora henne med historier og eventyr i fleire år, men no nyttar han eventyra til å fortelje jenta noko om hennar eiga fortid, og kvifor ho bur på denne avsidesliggande garden saman med han. Eit veldig fint grep av forfattaren.

Det er mange som likar denne boka overmåte godt. Sjølv må eg nok ta bort «overmåte», eg nøyer meg med godt. Ein ting eg merkar meg er at forfattaren stadig vekk set fram eit utsagn, for så å motseie det i neste setning. Som på side 66:

«Det som jagde ham ut på den årelange, rastløse flukten fra seg selv, var tanken på alle disse hvis-ene. Nei ikke alle, bare dette ene hvis-et: Hvis jeg ikke hadde begynt å gå opp til Borgland»

Utover dette greier eg ikkje heilt å setje fingeren på kva som ikkje stemte for meg i forteljarstilen. Men uansett, boka er god, den, og den kjem nok til å sitje lenge i minnet.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Synes boken var tung å lese, fin historie men for mye hverdagslige detaljer for min del

Godt sagt! (0) Varsle Svar

En perle av en bok!! Jeg hadde denne i bunken min med sommerlesning, men skjøv den stadig bakover da den virket litt "vag" - desto større var overraskelsen da dette viste seg å være sommerens beste! Har virkelig fått øynene opp for M. Skjelbred!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

veldiig bra. krever noe av leseren og skaper refleksjoner. når du har lest den så har oppdaget en skatt

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Etter å ha lest Andrea D og Du skal elske lyset, så ble dette en nedtur.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

En helt fantastisk bok som alle bør lese;) Sitter fortsatt i hodet mitt mnd etter jeg har lest den...!

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Svært vakkert om anerkjennelse og grenseløs kjærlighet.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

Kirsten LundMarenJarmo LarsenPiippokattaRisRosOgKlagingRoger MartinsenBeathe SolbergTove Obrestad WøienalpakkaEmil ChristiansenReadninggirl30Nils PharoEivind  VaksvikEllen E. MartolHallgrim BarlaupEgil StangelandJørgen NIreneleserLailaToveKristine LouiseRufsetufsasveinLabbelineVegardBjørg Marit TinholtSigrid NygaardTheaSolJane Foss HaugenBerit RLeseberta_23Tine SundalSiri Ann GabrielsenKarin BergSynnøve H HoelLeseaaseAstrid Terese Bjorland SkjeggerudKristin71Odd Hebæk