Bokelskere.no

Jeg registrerer at mange som har omtalt denne boka her inne, er skuffet. De savner humoren i de tidligere bøkene om Elling og synes denne boka er ubehagelig. Det synes jeg er litt underlig: Er ikke alle bøkene ubehagelige? Jeg skjønner at det kan være morsomt å lese om Ellings tilnærming til diverse situasjoner, men er det humor? Gjennom alle bøkene får vi innblikk i en person som ikke mestrer tilværelsen, vi får skildringer av situasjoner der Elling mister grepet og utagerer - hva venter vi oss egentlig av fortsettelsen? At alt skal gå bra? At Elling skal bli "frisk"?

Ingvar Ambjørnsen skildrer en person som ønsker å bli elsket, men som samtidig ikke tåler at folk kommer han for nær. Noen "diagnose" blir aldri antydet, men alle lesere har vel fått med seg at dette ikke er en A4-personlighet. Får han den hjelp han trenger? Nytter det?

Brødre i blodet antyder kanskje en viss optimisme, men likevel er det åpenbart at utviklingen kan gå begge veger, - og i denne boka har altså Ambjørnsen valgt den negative. Dette burde ingen bli overrasket over. God, urovekkende bok!

Ser at mange her er skuffet over denne, men det ble ikke jeg. Det er min første bok om Elling, men jeg har sett alle filmene. Jeg synes boka er en flott beskrivelse av Ellings følsomme og spesielle sinn. Herlig skrevet!

Jeg kan tåle underbukseprat, men i denne boka ble det altfor mye.
Skuffende, hadde forventet så mye mer etter de foregående bøkene.

Dette er den fjerde boka om Elling. De tre første bøkene om Elling og Kjell-Bjarne var til tider humoristiske bak alvoret, men denne boka ble jeg rett og slett dårlig av. Ubehaget ved å lese den gjorde at jeg rett og slett ikke orket å lese den ferdig. Jeg håper Ambjørnsen finner tilbake til den gode humoren i den nye boka om Elling som kommer ut snart, ellers blir dette den siste boka om Elling og Kjell-Bjarne for meg.