Den fjerde boka i Mino-serien "forutså" Corona-pandemien!

Knallgod og tankevekkende. Ingen hyggelig framtid for vår sivilisasjon, men et supervirus som kan snu det meste på hodet. Uventet slutt med spenning til siste ord.

Denne var spennende, og faktisk litt vanskelig å legge fra seg. På tross av dette irriterte jeg meg stadig over enkelte elementer. Han gjentar titler, etternavn osv hele tiden. Deler av denne boken, som blir omtalt med ord som "Meget god research" har jeg kommet fram til at egentlig ikke stemmer. Nå gjelder dette kanskje ikke så veldig mange viktige elementer, men småting som "... alltid fem patroner i kammeret..." gjør at jeg sitter igjen men en litt flau smak i munnen (for ordens skyld; en rifle har plass til bare én patron i kammeret, som er der den avfyres. de resterende patronene må pent vente i magasinet til forrige skudd er avfyrt og det lades på nytt). Denne får en treer, fordi jeg vet at GN kan bedre.

Tematikken i denne boken gjør at dette er en av de mest skremmende bøkene jeg har lest. Og dessverre: farlig aktuell og realistisk!!
Elsker at forfattere tør ha klare meninger.

"Chimera", Gert Nygårdshaug

"From childhood's hour I have not been
As others were - I have not seen
As others saw I could not bring
My passions form a common spring-"
- Sa Edgar Allan Poe i "Alone".

Vel, i går las jeg på "nettet" at noen hadde laget en maskin som kunne se og forstå fremtiden. Jaha? George Orwell prøvde seg på å både tenke, se og skrive om hva fremtiden ville bringe oss. Nå som vi er i Orwell sin fremtid, kan vi vel si at han hadde rett i mye. Jeg skal ikke påstå at Gert er George's litterære bror, eller søskenbarn for den del - men at de har nære slektbånd er jeg helt sikker på, og jeg håper for menneskehetens og klodens skyld at Gert bommer kraftig på sine spådommer. Gert skriver som vanlig utrolig detaljert, kunnskapsrikt og overbevisende når han bygger opp sin verden.
I Chimera ser han verden fra midten av Kongos dypeste jungel. Gert kan jungel. Han kan også mye om miljøbalanse og ubalanse, gorillaer, orkideer, pandemier, forskning og personligheter, kjærlighet og herlighet. Når han skriver dette sammen på sin overbevisende måte, blir jeg overbevist om at nå går alt til Helvete snart. Det eneste som holder meg oppe, er at jeg, som Gert, ikke tror at det finnes noe Helvete.

Katastrofe-thriller om verdens fremtid

I Gert Nygårdshaugs siste bok befinner vi oss i regnskogen i Kongo, og det er litt av en gjeng som er samlet ved forskningsstasjonen hvor handlingen finner sted. Her forskes det på hvordan regnskogens flora og fauna påvirkes av klimaendringene, og det er svært dramatiske fremtidsutsikter vi etter hvert skal bli kjent med etter som handlingen skrider frem.

Nordmannen Karl Iver Lyngvin, headhuntet av CORAK, er både zoolog, veterinær og skarpskytter, og det er han som er hovedpersonen i boka. I tillegg møter vi bl.a. Tom Bombadil, Heinz Schlendrian, Zoe Wildt - og fagfeltene botanikk, entomologi, ornitologi, zoologi og biokjemi er representert blant de tyvetalls forskere som bebor forskningsstasjonen.

Innledningsvis blir vi vitne til en sjimpanse som går amokk i flokken sin. Hva skjedde egentlig med ham? Forskerne får selvfølgelig tak i liket, og det er urovekkende funn som gjøres, og som får f.eks. HIV- og Ebola-viruset til å blekne i sammenligning. Men aller verst er funnet av en landsby hvis beboere er døde - med unntak av en liten gutt, som nå er foreldreløs. Hvorfor er han i live, og ingen av de andre? Det grufulle viruset som etter hvert får navnet Chimera oppdages. Et virus med en relativt lang og symptomfri inkubasjonstid, og som smitter ved utpust ... Og som gir den eller dem som har viruset i sin besittelse, makt over liv og død på jorden ... Og som, fordi vedkommende også kjenner kodene, vet hva som skal til for å overleve ...

I forbindelse med intervjuer med Gert Nygårdshaug kan jeg lese at det ligger enormt mye research bak denne boka. Det har jeg ingen problemer med å forstå. Boka er spekket til randen med detaljer på et meget høyt nivå, og jeg var under lesningen aldri i tvil om at dette er et problemkompleks forfatteren kjenner svært godt. Så hvorfor ble jeg likevel ikke veldig engasjert mens jeg leste (dvs. hørte meg gjennom) denne boka? Jeg tror det er nettopp detaljrikdommen som tok knekken på det vesentligste av spenningen for mitt vedkommende. Nygårdshaug skriver veldig godt, og rent språklig er det lite eller ingenting å sette fingeren på. Men det ble like fullt for mye oppramsing av detaljer. Kanskje hadde boka tjent på å være litt tykkere, og med mer handling mellom alle detaljene, tross alt?

Jeg har etter hvert lest mange av Nygårdshaugs bøker (åtte av hans bøker har jeg tidligere omtalt i denne bloggen - de fleste av dem dessverre nokså summarisk), men fremdeles står "Mengele Zoo" som hans beste. Fellesnevneren for "Mengele Zoo" og "Chimera" er miljøspørsmål og spørsmål vår klodes fremtid. Kanskje falt ikke boka i smak fordi jeg aldri helt har hatt sansen verken for filmer eller bøker som spår jordens undergang, og hvor ansvaret for fremtiden ligger i et eneste menneskes hender - mens en heltefigur jobber frenetisk for å redde jordens befolkning og alltid klarer dette i siste sekund? Jeg føler meg litt slem når jeg gir denne boka terningkast fire, fordi jeg vet at de aller fleste har trykket denne boka til sitt bryst, og antakelig vil føle seg støtt av min dom. Jeg har for øvrig intet imot kompliserte bøker med mange detaljer, men det er dette i kombinasjon med en oppramsende stil jeg ikke helt vet om jeg liker ...