Bokelskere.no

Denne boken nådde ikke opp til mine forventninger. Hun kan mye bedre,for jeg har lest alle bøkene hennes
Min absolutte favorittforfattere.

Ikke den beste boka av Fossum. Skildringen av Carmen Zita er lite troverdig.

Karin Fossum skriver som vanlig godt, men likevel dette var en bok med skuffende lite handling.

Beklager, men dette har jeg lest vel mange ganger. Samme historien så og si, av forskjellige forfattere. Lite nytt å komme med som kunne gjøre det mer spennende. Eneste er den lille tvisten helt på slutten.
Ender på en svak 3er nettopp fordi historien er så oppbrukt.....

Denne boka skuffet meg. Jeg har alltid likt Fossums bøker, men denne var forutsigbar og dørgende kjedelig. Ikke er det krim og ikke er det spenning. Jeg vet ikke helt hva det er, men det er en langsom historie der jeg langt i forveien kunne forutse det som skulle komme. Det virker som om det også er meningen, og jeg ser ikke helt poenget med det. Sejers karakter blir inngående forklart som om det ikke finnes tidligere bøker om ham. Jeg satser på bedre lykke neste gang.

Denne boken er Fossums innlegg i den vanskelige debatten. Boken gir oss synsvinkler fra flere sider, både for abort, i mot og den likegyldige. "Glad det ikke er mitt valg." Carmen Zita er en av de mest irriterende hovedpersonene jeg har lest, overfladisk og usympatisk. Epilepsien gjorde at Carmen slapp billig unna. Den røde notatboka gjorde at Fossum slapp billig unna.

Karin Fossum beskriver som vanligt noga utmejslade karaktärer men varför är boken så kort? Blir lite snopen av att den inte hade "normallängd" för att vara en deckare. Annars kunde det nog ha blivit en sexa...

Boka handler om Carmen og Nicolai, foreldrene til Tommy som blir funnet druknet i en dam like ved familiens hus. Skarre og Sejer mistenker fort at noe ved drukningen ikke stemmer. De undrer seg veldig over moren, Carmen, som synes å ha en ganske merkelig oppfatning om sannheten og hvor mange ganger hun kan endre forklaring...

Jeg har tidligere likt bøkene om Sejer og Skarre, og hadde derfor gledet meg til denne, men den nådde ikke helt opp hos meg. Jeg synes det for mye dveling ved hvor synd det liksom var på Carmen, selv om hun hele tiden gjentok - både til seg selv og alle andre - at hun var så sterk og skulle komme seg over tragedien. Og jeg ble ganske lei av hvor bortskjemt hun var...

Det var også lite av handlingen som dreide seg om selve etterforskningsarbeidet, hele handlingen strekker seg over et års tid, og mot slutten virket mye av handlingen som raske, korte oppsummeringer.

Boka er bare er drøyt 200 sider, likevel virket den både lang og litt tunglest, og jeg syntes slutten var rar, selv om den ganske sikkert antyder hvordan saken ender helt til slutt. Jeg savner rett og slett en tydelig og oppklarende avslutning.

Ikke den den leseopplevelsen jeg hadde håpet på, og jeg gir boka terningkast 3

Sterk bok om vondt tema, men noe ujevt av Karin Fossum. Hele anmeldelsen HER

Sidan dette skulle vera ein kriminalroman, forventa eg litt spenning - noko eg ikkje fekk. For sjølv om ei krimbok har ein langsam og dvelande i stil, bør ho vera fengande og spennande for lesaren. Eg tykkjer Konrad Sejer er ein lite spennande hovudperson, - han er så skikkeleg (og stakkarsleg, på ein måte) så han vert kjedeleg. Det same kan ein sei om kollega Skarre - han er ein person utan karakter. Eg føler at eg vert betre kjend med den nye hunden til Sejer, Frank. Og nettopp Frank kjem til å spela ei viss rolle i oppklaringa av saka. Ei oppklaring og ei løysing som eg tykkjer er ganske søkt og lite truverdig.

Karin Fossum brukar eit enkelt og presist språk, utan jåleri, og har vakre skildringar av stemningar og kjensler. Carmen Zita og døden er ei bok med ei trist stemning og eit sørgeleg tema. Ikkje på høgde med dei beste frå Fossum, men heller ikkje dårleg.
Les heile omtalen på bloggen min.