Viser 1 til 1 av 1 omtaler

Jeg ble anbefalt denne kvartetten som "The Giver" er første, frittstående bok ifra og hadde kanskje litt store forventninger. Jeg anbefaler den riktignok videre, men ikke uten et men.

Ganske tidlig hadde jeg tanker løst assosiert til både asiatisk kommunisme og en obskur tittel fra et "Blur"- album på 90-tallet, "Poor Old Ernold Same" (ja, jeg var på Blur-sida i "krigen" mellom dem og Oasis, fordi jeg tilfeldigvis visste hvem de var etter en Chrissie Hynde-konsert før de slo gjennom - nåja, samma det, nå har verden bortimot glemt både Chrissie Hynde, Blur og Oasis~), så jeg lette liksom litt etter den "perfekte" verdenen deres fra vaskeseddelen. En gang i tida leste jeg "Anthem" av Ayn Rand og da var den noe annerledes enn det meste annet, men "The Giver" ligner mest på den enn på andre bøker. "Anthem" var bedre, men "The Giver" inneholdt også noen interessante, evolusjonære tanker som gjør det kanskje littegrann originalt.

Jonas lever et A4-liv og vet ikke om noe annet. Så får han en oppvåkning som ga meg assosiasjoner til kultfilmen "The Fifth Element" der hun sitter og skal lære om menneskenes verden og gråter og forstår ikke hvorfor vi gjør hverandre så mye vondt, men også Dumbledores pensieve i Harry Potter. Hvor flyktige er vel minner? Er det ikke så at vi liker å tenke på dem som evige? Jeg kan ikke si jeg var veldig begeistret for den utflytende, uspesifikke slutten. Da tenkte jeg på "Piken med svovelstikkene". Litt nettsøk ga meg info om at slutten bør tolkes positivt, sånn for å fortsette med å gå rundt grøten. Interessant hvordan han går fra gutt til mann på et vis, i løpet av en heller kort periode.

Så må en bare huske på at Lowrys kvartett er skrevet for store barn/ ungdom. Jeg har likevel ingen planer om å bruke det som unnskyldning for at boka kanskje ble litt mye simplex, at den med fordel kunne vært litt mer kompleks. Alt i alt vel verdt å lese, det er bare jeg som skrur til kritikken litt hardt. Jeg landet denne på en firer. En ok firer. Ikke svak, ikke sterk firer, men en renstrøken, ukomplisert firer. Boka var tross alt renstrøken og strømlinjeformet og tydelig. Det var dessuten slående hvor enkelt og elegant hun har utmalt en fiks ferdig alternativ virkelighet, her er ingen langdryge beskrivelser, bare helt presist og ubemerket forklart eksakt det bilde hun ønsker at vi skal oppleve. Bare akkurat det man trenger for å få filmen til å rulle på det indre øyet. Snedig.

Drøyt 220 sider, denne ble en "one sitting read", den var slukt på et par-tre timer. På en måte godt, for jeg har lest utrolig lite de siste årene.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

Pi_MesonIna Elisabeth Bøgh VigreJohn LarsenStig TMorten MüllerKaren RamsvikLailaKirsten LundTorill RevheimHeidi Nicoline ErtnæsRonnyBente NogvaAgathe MolvikBjørg L.ConnieMorten JensenEli HagelundTrude JensenReadninggirl30Lisbeth Marie UvaagToveThomas KihlmanDolly DuckIrakkLilleviPiippokattaLabbelineTherese HolmHarald KIngunn SKjell F TislevollJørgen NHilde H HelsethcupcakeMads Leonard HolvikSigrid NygaardVegardTone HGrete AastorpLinda Nyrud