Viser 1 til 1 av 1 omtaler

Kakkerlakken i denne boken er rett og slett høstdeprimert. Den er redd for å dø, men også redd for å leve. Solen er borte og hvor skal han finne lyset igjen? I tillegg har han en så stygg frakk han må bruke for ikke å fryse og blir ertet for det av de andre insektene. Mest av alt er han ensom, helt til den dagen han møter noen som har funnet lyset, bokstavelig talt, på toppen av en gatelykt. Denne boken er enkel, søt og også litt trist som de to ovenfor, men med en lykkelig slutt og en annen og enklere type illustrasjoner. Jeg har foreløpig bare lest den en gang, men dette er en bok man kan lese mange ganger.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

Violeta JakobsenlesefolenJan Arne NygaardTralteHeidi HoltanMari BaardsethTove Obrestad WøienSigrid Blytt TøsdalLailaAnitaINA TORNESJohn LarsenCaroline Ekornes JohannessenBerit B LieHege LMorten BolstadAkima MontgomeryLinnPrunellaVigdis VoldRandiASissel ElisabethDemeterRonnyInger-LiseFrode TangenAnneWangHeidi LTone Maria JonassensvarteperAnneLars MæhlumHilde H HelsethGrete AmundsenHarald AndersenEllen E. MartolPiippokattaHanne MidtsundAnne-Stine Ruud HusevågTonesen81