Gullgutten er tredje bindet i verket til Jon Michelet. Boka fortsetter å skildre livet for krigsseilerne, men i forhold til bind 1 og 2 ble det bind 3 en slags reprise på bind 2, selv om det er nye havner som båten går inn i. Forfatteren imponerer fortsatt med virkelighetstro fortelling, og til hans forsvar så måtte livet på sjøen fortone seg noe monotont - bare strandhoggene frisket opp i sjøfolkets hverdag. Fortsatt spent på forsettelsen.
"Minnehallen (i Stavern etter 1. Verdenskrig) burde vært reist for den norske statens penger, ikke for fondsmidler sjøfolka egentlig skulle ha fått! Hva må være lærdommen av det for en ung sjømann av i dag, i denne nye krigen? Tro aldri på fagre løfter om framtidige sjømannsfond!" (Krigsinvalid Toffen i samtale med Halvor 23. mars 1941 i Swansea - s. 99 i "Gullgutten")
Michelet skrev generelt utmerket og profesjonelt. Fine menneskeskildringer og han fanger opp mye av datidens språk og lære.
Han får ikke fem for denne, det blir noe overkoselig. Selv tøffe krigshandlinger blir søtt å lese. Jeg savner spenning i boka.
Misforstå meg rett, dette er en veldig bra bok!
Fremdeles full steam
Matros Halvor Skramstad fra Rena fosser videre over verdenshavene i bind tre av dette overdådige krigsseilerverket av Jon Michelet. Og selv om jeg allerede har lest 1200 sider i de to første bindene, og at det her er nye 600 sider, blir jeg på ny dratt inn i dette røffe sjømannslivet. Vel, noen gjentakelser og noen seilaser på halv fart må det jo bli når det er så omfattende, men det er hele tiden nye vrier, og ikke minst ny historisk kunnskap å hente.
Halvor reiser ut igjen med tankeren Iberia, men blir etter kort tid sendt i land med blindtarmbetennelse. Derfor må han skifte skip - denne gangen til en ny tanker - Vivian. Noe som må sies å være en nesten nødvendig vri, siden vi da får helt nye personer å bli kjent med. Noen få navn er fremdeles med i fortellingen fra de to første bøkene, ikke minst gjelder det Muriel - Halvors store kjærlighet. Men som i de to første bindene er det krigens redsler som er det sentrale - både de store linjene ute i verden - og den isnende frykten den lille sjømannen føler i konvoifarten med ubåter og gigantiske slagskip i nærheten. Vil de klare det denne gangen?
For en som tidlig i tenårene var over middels interessert i krigshistorie (mye takket være et fire-binds oppslagsverk i bokhylla hjemme) er dette rene honningkrukken. Når jeg også gjennom tyve år var en ivrig frimerkesamler er det mange av disse fjerntliggende stedene jeg faktisk visste om fra før. Michelet viser fram en fantastisk kunnskap både historisk og geografisk, i tillegg til at han gir oss denne intime nærheten til fortellingen gjennom vår store sjøhelt - Halvor Skramstad.
Jon Michelet var den store norske forfatteren for mange av oss studenter på midten av 70-tallet og for min del fram til midt på 80-tallet. Da mistet jeg "kontakten" med Michelet - nye forfattere kom til. Derfor er det veldig artig at Michelet har fått nye generasjoner lesere. For mannen kan skrive - det har det aldri vært/er det fremdeles ingen tvil om.
Og han lover oss to nye bind i denne serien - det er bare å glede seg!
Flere bokomtaler finner du på bloggen min Bjørnebok
Bok nummer tre om skogsmatrosen. Den første var den mest spennende og den som lignet mest mine opplevelser fra mine første år til sjøs fra 1966 til 1968. Deretter ble det mer ukjent stoff selv om jeg har en krigsseiler i familien, men som mange andre krigsseilere snakket min onkel aldri om sine opplevelser. Jeg gleder meg til de neste bøkene.
Tredje og foreløpig siste bok fra Michelet om våre krigsseilere og Halvors liv (og noens død) på skip og i havn i året 1942.
Dette er etter min mening den klart beste av disse tre bøkene. Boka har modnet og fortellingen er troverdig og meget interessant. Det som trakk litt ned i de to første bøkene, disse lange utredningene om mindre relevante forhold i forhold til selve krigen, er her langt mindre "plagsom". Samtidig er vi blitt særs godt kjent med bokas hovedperson, Halvor og det er med stor spenning man følger hans bevegelser både på havet og i land.
Faktisk synes jeg Michelet er på sitt beste når Halvard beskriver sjømannslivet på land. Ikke bare på kneipene, men også Halvors forhold til Miss Muriel Shannon som nok står litt i kontrast til det stereotype inntrykk vi har fått av hardbarkede sjømenn med sweetheart i enhver havn. Forholdet til Muriel beskrives både lystig og spennende og utgjør noe av bokas absolutte høydepunkter.
Jeg ser i etterordene at bok 4 og 5 er på gang.
Noen annet "skulle ta seg ut" !
Jeg gleder meg.
Böckerna tappar efter hand anser jag. Den första var allra bäst. Detta är nummer tre så...
Michelet's mesterverk fortsetter å imponere, og med 2 bøker til i serien er det mye mer å se frem til. Tidenes norske romanserie i mine øyne :-) 6 på terningen.
Meget bra og interessant bok. Synes likevel det av og til kan bli FOR mye detaljer om geografi, krigsdetaljer og fakta om båter/utstyr